For tiden foregår det en debatt blant annet i Avisa Nordland, om mer alkohol skal kunne selges på fotballarenaer. Og ikke overraskende, argumenterer tilhengerne av alkoholsalg på idrettsanlegg med egeninteresse, og at dette er vanlig i andre land i Europa. Da er det liksom en selvfølge at lille Norge må følge etter, for ikke å bli latterliggjort i verden for øvrig.

Hvilken holdning er dette et uttrykk for? Skal ikke vi i Norge kunne bestemme selv og gå våre egne veier i denne saken, uavhengig av praksisen på fotballarenaer i Dortmund, Amsterdam eller hvor det måtte være? Selvfølgelig kan vi med stolthet gjøre det! Å bare være «nikkedukker» overfor hva som er praksis i større fotballnasjoner, mener vi i IOGT Bodø er helt forkastelig. Skal ikke vi her i landet være stolte over å ha bestemmende myndigheter som forhåpentligvis legger oppdatert kunnskap til grunn, før en avgjørelse tas, og ikke bare lar press fra ulike idrettslag og alkoholkapitalen bestemme? Vi er glade for at internasjonal alkoholindustri så langt, ikke har fått særlig innpass på fotballarenaer og fotballdrakter rundt om i vårt land. Det er nettopp takket være vår egen faktabaserte og strenge lovgivning. Takk og pris for at Norge har hatt uavhengige og fremsynte lovgivere!

Ved alle avgjørelser om å gi bevillinger, ikke minst til idrettsarenaer, må kommunene også ta med i vurderingen hvilke miljø - og helsemessige konsekvenser en liberalisering av alkoholsalg representerer. Nettopp slike vurderinger synes å være helt fraværende i alle innlegg for alkoholsalg, som vi har lest i Avisa Nordland så langt. Her kan en lese utsagn som alkohol+fotball=sant, storm i et ølglass, at barn lærer fornuftig drikking ved å se på foreldre på fotballkamp (noe som visstnok gjør dem bedre rustet for livet), at ølet nytes saktere hvis det kjøpes på stadion og at det er for mye regulering av lovlige rusmidler. Ja, slik kunne vi fortsatt å ramse opp utsagn, som for det meste dreier seg om personlig nytelse eller mangel på sådan. Hva slags avhengighetsforhold har en til alkohol, når en ivrer så mye for å kunne drikke under en fotballkamp, som kun varer knappe to timer? Dere har jo muligheten til å gå på pub både før og etter kamp, om tørsten er så stor.

Vi i IOGT Bodø tror ikke at det vil bli «Holmenkollfylla» på Aspmyra stadion om bevilling gis, til det vil forhåpentligvis kontrollen være streng nok. Vårt poeng er imidlertid at en slik tillatelse MÅ bygge på faktabasert informasjon, som blant annet viser at alkohol forårsaker betydelige helseproblemer. Og, den samme forskningen viser også at begrenset tilgjengelighet, har positiv effekt for folkehelsen. Når en står overfor et slikt faktum, kan en verken la økonomi eller alkoholnytelse, styre beslutningen. Ingen av disse for-innleggene baserer seg på nyere forskning, som forteller hva alkohol gjør med menneskekroppen og samfunnet.

En kan ikke diskutere utvidet alkoholtilgang ulike steder, uten at denne viktige kunnskapen ligger til grunn. Dette må selvfølgelig også gjelde for alle andre «familiearenaer» hvor barn og unge oppholder seg, og ikke bare for fotballstadioner. I disse tider hvor blant annet miljøfokuset er så sterkt, bør vi legge alt av alkoholtradisjoner og såkalte drikkekulturer bak oss, og heller fokusere på hva vi kan gjøre for å skape et sunnere og mer bærekraftig samfunn inn i fremtiden. Det går faktisk meget godt an å være sosial og kose seg, UTEN bruk av rusmidler.
Tro det eller ei!

Vi har i vårt forrige innlegg fokusert mye på barn og unges situasjon i denne saken, så det lar vi ligge denne gang. Nå vil vi heller komme med noen forskningsresultater som går på hva en utsetter seg selv
og samfunnet for, ved å bruke alkohol.

I 2015 ble det publisert en større studie i det prestisjetunge tidsskriftet British Medical Journal. Her kommer det frem at ny forskning bryter med myten om at et moderat alkoholbruk er bra for helsen. Studien viser blant annet at selv et lite glass vin, øker kreftrisikoen. Det som er aller best vitenskapelig dokumentert, er at alkohol øker risikoen for brystkreft og kreft i fordøyelsessystemet. Herunder kan nevnes at en rekke studier viser at om en kvinne øker alkoholinntaket fra ett glass vin til to glass om dagen, økte brystkreftrisikoen i gjennomsnitt med 10 %. Mens en tidligere har visst at kreft i munn, svelg og spiserør er knyttet til alkoholbruk, så er det nytt at også tykktarm- og endetarmkreft har sammenheng med inntak av alkohol. Vi vet at det er nettopp disse kreftformene som øker mest i dag, samtidig som vi også vet at spesielt øl- og vinforbruket har steget kraftig i samme periode.

Videre konstateres det i samme studie at alle typer alkoholholdige drikker, øker risikoen for kreft. Det er altså alkohol i seg selv som øker kreftrisikoen, så det har derfor ikke noe å si om du drikker for eksempel vin eller øl i stedet for «sterkere drikker». Når en så vet om denne sammenhengen: Hvorfor tar så mange likevel sjansen? Hva er vitsen med ny kunnskap, hvis vi ikke lar den påvirke livsstilen vår? Bør ikke dette ha noe å si for fremtidige drikkevaner eller for dem som ivrer for mer alkoholsalg på Aspmyra stadion?

Samfunnet har ikke ubegrensede økonomiske midler å sette inn, og sykehusene rundt om i landet får stadig strammere budsjetter på holde seg til. Med slike fremtidsutsikter, har enhver borger plikt til å være med på å minske «selvpålagte» alkoholrelaterte helseplager, slik at samfunnet kan bruke sine begrensede ressurser på alle dem som trenger hjelp av andre grunner. Når vi for eksempel vet at 1 av 3 sykehussenger er opptatt av pasienter med alkoholrelaterte plager, så mener vi i IOGT Bodø at det er usolidarisk å ikke gjøre noe med det. Tenk på hvor mange «uskyldige» som blir stående i sykehuskø, og med det utsettes for unødige lidelser, som en følge av dette!

I tillegg til dette kommer de økonomiske kostnadene av nordmenns alkoholbruk. Disse er estimert til å ligge på mellom 18 og 20 milliarder kroner. Da er kostnader for helse- og sosialvesenet, for arbeidslivet, tap i form av ulykker samt kriminalitet, inkludert. De økonomiske utgiftene knyttet opp mot alkoholbruk, er altså betydelige. Og, alle konsekvensene kan dessuten ikke måles i kroner. Folk opplever smerte, lidelse, sorg og tap av livskvalitet, noe som ikke er tatt med i kostnadsberegningene. Det rammer både personer med rusproblemer, familie, venner og kolleger.

Kanskje dette ble vel mye alvorsinfo for enkelte, men det er uansett viktig å ha med seg oppdatert kunnskap i en slik meningsutveksling, dersom en ønsker å bli tatt på alvor. Vi i IOGT Bodø mener at tiden er overmoden for å begynne å ta ny kunnskap om rusmidler på alvor, og det er nettopp derfor vi engasjerer oss i slike debatter. Denne viktige kunnskapen må også politiske myndigheter legge til grunn, når søknader om alkoholbevillinger på nye arenaer skal behandles.

Kort sagt: Folkehelse og trygghet må ALLTID trumfe økonomi!