Det er for sent å trykke på knappen når mannen står på trappa, ikke sant?

Kvinnene må bære voldsalarm, som gir en falsk trygghet, mens voldsmennene slipper.

Kvinnene må bære voldsalarm, som gir en falsk trygghet, mens voldsmennene slipper. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Apropos«Den beste måten å straffe en som gjør galt, er å belønne en som ikke gjør det», ifølge hadithene, den nest viktigste veilederen for muslimer. Så hvorfor straffes kvinner som er truet på livet, i stedet for å belønnes?

Denne uka skjedde det igjen. En kvinne i 30-årene ble knivstukket til døde ved sitt eget hjem av sin fraskilte ektemann. Kvinnen hadde voldsalarm.

Det er et stort paradoks, som jeg aldri har skjønt, at de som er truet på livet også skal bære byrden med å se seg over skulderen hele tiden. Voldsalarmen er i mange tilfeller bare en illusjon om trygghet. Dessverre er det flere eksempler på at politiet kom for sent fram. Kvinnene måtte bøte med livet.

Paradokset ligger i at den som truer, og som er voldelig og farlig, ikke dømmes til å gå med fotlenke. Hadde voldsmennene det, ville politiet hele tiden kunne spore dem og rykke ut idet de ser at vedkommende legger veien mot den forbudte adressen. Bare da har politiet en reell sjanse for å stanse voldsmannen før noen blir banket opp, eller enda verre: drept.

Det er for sent å trykke på voldsalarmen når mannen står på trappa, ikke sant?

Den ferske barne- og likestillingsministeren, Kjell Ingolf Ropstad (KrF), har nylig gått gjennom saker hvor voldsmenn er dømt til såkalt omvendt voldsalarm: en elektronisk fotlenke som varsler hvis de nærmer seg dem som er utsatt for vold. Det er bare fire menn som er dømt for vold mot sine nærmeste, som nå går med fotlenke.

Dette står i skrikende kontrast til tall fra Kripos som viser at 446 personer, 268 voksne og 178 barn, bodde på sperret adresse ved utgangen av 2017. Det er grunn til å tro at tallene ikke er vesentlig endret siden da. Redselen for at en voldsdømt med besøksforbud likevel skal finne dem, er der hele tiden. For ofre med kjent adresse – det er de langt fleste – må hverdagen være et mareritt. . I 2017 var det anmeldt 2324 brudd på besøksforbud.

Vissheten om at politiet overvåker hvor de voldelige beveger seg, ville ha føltes tryggere. Og faktisk vært tryggere.

Domstolene har helt siden 2013 hatt anledning til å idømme voldelige menn fotlenke. På alle disse årene er mulighetene brukt bare 16 ganger, hvorav altså fire voldelige menn bruker fotlenke i dag.

Når en tenker på at en av samfunnets viktigste oppgaver er å beskytte svake og utsatte, er det ubegripelig, uforståelig og uforsvarlig at ordningen ikke blir mer brukt.

Ansvaret for å bruke de mulighetene som finnes for å beskytte de truede, ligger hos domstolene. Jeg har ikke klart å finne ut hva som er begrunnelsen for at de som trues, skal bære byrden. Men det er nærliggende å tro at domstolene mener at omvendt voldsalarm, vil være en tilleggsstraff.

Det er det da også. For kvinnene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags