Kriminelt på Andmyran

Bygdefolket, menneskene som lever ved Andmyran må betale prisen for å miste myrene. Her har de i all beskjedenhet plukket sin multer, jaktet, fisket i vannene, og gått på tur med og uten ski.

Bygdefolket, menneskene som lever ved Andmyran må betale prisen for å miste myrene. Her har de i all beskjedenhet plukket sin multer, jaktet, fisket i vannene, og gått på tur med og uten ski. Foto:

Av

Ødeleggelse av Andmyran må sees på som en kriminell handling mot menneskene som bor og lever i området, mot dyrene, fuglene, innsektene – mot hele den spesielle naturen i og omkring et av de største sammenhengende myrområder i hele Europa.

DEL

LeserbrevKort historie: Det er nå mange år siden en lokal vindkraft-entusiast i Andøy så for seg at her måtte det kunne gjøres penger. Mønsteret var det samme som ved andre konsesjonssøknader. Betalte konsulenter så på saken og fant det meste greit og uten problemer. Her måtte det kunne bygges vindindustri. Konsesjon ble søkt og programmessig innvilget av NVE. Det var på den tid mange trodde «utslippsfri vindindustri» skulle redde verden – blant andre bifalt av organisasjonen Natur og ungdom. Man glemte å ta utgangspunkt i det prisverdige i hovedformålet: Verning av naturen sjøl. Etter hvert som kunnskapsnivået steg, er mange kommet på andre tanker. Vindindustri er først og fremst naturødeleggende.

På tyske hender: Det var ikke så enkelt å skaffe helt nødvendig kapital, og kanskje var det heller ikke hovedpoenget. Konsesjoner er salgsvare, og kort fortalt er konsesjonen nå havnet på tyske hender. Møllen som skulle vært bygd for mange år siden, den gangen med godkjent møllehøyde på rundt 150 meter. Nå er de samme møllene vokst til 200 m meter!

Gnir seg i hender: Ved siden av mølleeiere er det en annen aktør som gnir seg i hendene hver gang nye møller svinger på rotorbladene. Overskuddskraften – Norges eneste industrielle fortrinn – sendes i kabler til Europa, og Norge får tilbake europeiske priser på strøm ...

Politikernes kunnskap: For andre gang blir mølletragedien – og en utsettelse – bifalt av et flertall kommunepolitikere i Andøy. – Politikere, lokale og riks, har mye å gjøre, det er så mange dokumenter å lese. Litt utidig kan man lure på om alle folkevalgte er like nødvendig oppdaterte, har fulgt med i kunnskapsutviklingen, og gått grundig nok inn i materien ... Rikspolitikere lider nok under de samme problemer lokalpolitikerne strir med. Avgjørelser tas på kunnskapsfattig, sviktende grunnlag. Det blir for mye å sette seg inn i, og holde styr på. «Man får stole på konsulentene.» Rikspolitikere har på sin side i større grad enn de lokale – kommende stortingsvalg å tenke på ...

Statsråd Børge Freiberg: Nå er det bare to år til stortingsvalget, og med høstens kommunevalg i bakhodet – kan det være et brukbart råd til minister Børge Freiberg at han tar denne Andmyra-saken på alvor. Han har makt og myndighet til å stoppe galskapen.

Menneskene ved Andmyran: Bygdefolket, menneskene som lever ved Andmyran må betale prisen for å miste myrene. Her har de i all beskjedenhet plukket sin multer, jaktet, fisket i vannene, og gått på tur med og uten ski. Myrene og naturen er mye av grunnen til at folket har slått seg til her. I neste omgang må industrien og vi alle betale for tullskrapen.

Norges regnskog: De samme rikspolitikerne har, på sin måte, slått fast at myrene er langt viktigere for klimaet på jorda enn noen skarve vindmøller som roterer i tjue-tretti år. Får myra fred, kan den være med på redde kloden vår i tusener av år. Det er nok derfor er det forbud mot myr-dyrking!

Arktisk savanne: Uansett hvordan utbygger setter opp møller, vil det måtte bety ødeleggelse av myras viktige funksjon. Veier må bygges og vann må bort. Andmyran vil bli en slags arktisk savanne – og må gi slipp på sin lagrede karbon.

Vindmøller dreper fugler: Andmyran er hekke- og boplass for en rekke fuglearter. Blant andre ser man ofte havørn i naturlig jakt. Svalbardgåsa kommer hit på nord- og sørtur. Vindmøller dreper dem mer enn gjerne.

Iskast ingen rår over. Iskast i vårt omskiftende værlag vil gjøre skiturene kortere – og farligere. Akkurat som på Ånstadblåheia og Lafjellet i Sortland, er iskast like uforutsigbart. Der tror utbyggerne at man skal kunne sette opp skilt for å avverge faren! Iskast-radius er erfaringsvis ca. 400 meter. Man treffes bare én gang av tjue-tredve kilos isklump!

«Lyden» som langsomt sykeliggjør: Ellers kan folk som vil komme til å bo i nærheten av industrien lese om ultrafrekvente trykkbølger (ikke hørbar lyd). Disse lydbølgene rekker mye lengre enn den irriterende hørbare lyden. Hele bygda nær møller vil ha «gleden» av slik «lyd». Er man av de heldige, kan man unngå hjerneskade og ødelagt liv. Bare dette er grunn nok til at hele befolkningen bør reise seg mot, det man må kunne kalle en kriminell handling.

  • Karl Glad Nordahl (87) på Sortland har vært redaktør i Bladet Vesterålen gjennom 48 år. Som friluftsmann, naturelsker og ivrig debattant har han engasjert seg i spørsmålet om vindkraft i Sortland kommune. Nå skriver han om vindkraft på Andmyran (Andøya
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags