Villedende PR-kampanje om vindkraft

Av
DEL

LeserbrevEn massiv reklamekampanje fra Norsk Vind AS underslår at vindindustrien vil ødelegge enorme uberørte naturområder. Dette er bevisst villedning.

Et grått, post-apokalyptisk landskap med et malplassert og skurrende TV-apparat, som tatt ut fra skrekk-klassikeren The Ring. Hissige flammer som skriker mot oss fra skjermen, et tydelig nikk til den pågående katastrofen i Australia. Storslåtte dronebilder av norsk natur, selvsagt uten en eneste vindturbin.

Dette er noen av virkemidlene en av landets største private vindkraftaktører nå bruker i en massiv reklamekampanje som skal skremme deg og meg til å tro at det ikke er noen vei utenom å bygge ut mer av naturen vår til fordel for vindindustri.

Jeg skriver dette innlegget for å fortelle deg at: Jo, det er det.

Den andre historien
Sannheten er at de gåsehud-framkallende filmklippene av et post-apokalyptisk landskap der alt det grønne er blitt grått og trist, like gjerne kunne ha vært brukt for å fortelle en helt annen historie. En om den enorme naturkrisen som verden nå står overfor. En historie der budskapet er at vi nå må slutte å bygge ned naturen vår før det er for sent.

Det vindkraftutbyggerne unnlater å fortelle, er at FNs naturpanel IPBES har konkludert med at tap av natur er en like stor trussel mot livet på jorda som klimaendringene. Våre kommende generasjoner trenger ikke mindre natur for å overleve. Vi trenger mer.

Klimaendringenes trusler mot norsk høyfjellsnatur kan virke lite mot hva Norsk Vind ønsker å gjøre med dynamitt og gravemaskiner. Men for hver vindturbin som settes opp i norsk natur, må det bygges nesten en kilometer med anleggsvei, ofte sprengt ned i fjellet. Og foran hver turbin kreves en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Vi snakker ikke om små, men i sum enorme inngrep med store konsekvenser for natur og dyreliv.

Det finnes bedre alternativer
Lenge før vi bør tenke på å ødelegge mer natur for å skaffe mer energi, må vi se på hvordan vi bruker den energien vi har, og hvordan dagens vannkraftverk kan effektiviseres. Nøkkelen heter energisparing og energieffektivitet. Det er det som virkelig er bra for naturen.

Problemet for Norsk Vind og de titalls selskaper daglig leder sitter i styret for, er at de ikke tjener en krone på at du og jeg er miljøvennlige og senker temperaturen hjemme, bygger smart-hus, dusjer kortere og slår av lyset når vi går ut av rom. Bare innrøm det Norsk Vind: Pengene ligger i mer forbruk.

Det er jakten på inntjening som er bakgrunnen for deres massive reklamekampanje. Og det er greit. Selskaper skal gå med overskudd. Men kampanjer som underslår de miljøskadelige konsekvensene fremstår bare som grønnvasking av profittgrådighet. Det slår tilbake.

Jo, vi må faktisk ta debatten
Norsk Friluftsliv er enig i budskapet om at energiskiftet går for sakte og at det haster for Norge å etterleve sine klimaforpliktelser. Både det norske folk og politikere trenger vekkere som kan riste oss ut av en til tider handlingshemmende klimaparalyse.

Men det er spekulativt av utbyggerne å framstille det som at det er den opphetete vindkraftdebatten vi har sett det siste halvåret som hindrer Norges klimaarbeid.

Å se klima og naturkonsekvenser i sammenheng er ikke et tegn på handlingslammelse. Det er å tilnærme seg utfordringene kunnskapsbasert, og er et sunnhetstegn.


Klokka tikker for både klima og natur
Det blir derfor etter Norsk Friluftslivs oppfatning et stort overtramp å spille på sterke følelser som frykt, redsel og ansvarsfraskriving ovenfor fremtidige generasjoner, for å utelukkende adressere vindkraftutbygging som den eneste løsningen på klimautfordringene.

Vår klima- og energipolitikk er for viktig til at den kan styres av aktører som tjener penger på et høyere forbruk og på ødeleggelse av natur. For å få til gode løsninger for klima og natur, må vi se på hvilke alternativer som faktisk finnes til en storstilt utbygging av vindkraft på land.

Da er forbruksendringer, energieffektivisering, opprusting av eksisterende vannkraft, flytende havvind, vindkraft på land og solcelleenergi, noe av det som må med i en samlet vurdering.

Kanskje viktigst av alt er likevel at vi trenger en virkelighetsfortelling som handler like mye om natur som om klima.

Som en del av PR-stuntet sitt har utbyggerne satt opp en gigantisk klokke på 15 x 3,5 meter på Jæren i Rogaland, som skal symbolisere at tiden går fort mot skjebneåret 2030. Det stemmer at klokka tikker. Men den tikker like mye for naturen som for både klimaet, og for næringslivets behov for å utvikle arbeidsplasser som ikke lenger ødelegger natur og klima.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags