Støtte til Knut Hamsun videregående skole/joarkkaskåvllå

Av
DEL

KronikkVedrørende Nordland fylkeskommunes redegjørelse om ny tilbudsstruktur i Nordland, samt anmodning om innspill. Støtte til Knut Hamsun videregående skole/joarkkaskåvllå:

Árran lulesamisk senter støtter alle de som på det sterkeste fraråder de foreslåtte kuttene ved Knut Hamsun videregående skole.

De foreslåtte innstrammingene vil kunne ha store konsekvenser også for samiske samfunn i Nord-Salten. Hvis Knut Hamsun vgs. svekkes slik det foreslås, står hele skolens eksistens for fall og dette vil være uholdbart sett fra et samisk, regionalt, nasjonalt og folkerettslig ståsted. Studietilbud kan kanskje flyttes vekk fra Nord-Salten, men ikke folk. Nordland fylkeskommune vil på denne måten undergrave sine egne samfunns- og samepolitiske målsetninger.

I Fylkesplan for Nordland 2013-2025, het det: «Alle i Nordland skal ha mulighet til å kunne utvikle sine evner, ferdigheter og interesser.» Der vises det til at utdanningsnivået i Nordland er lavt i forhold til landsgjennomsnittet, og at færre gjennomfører videregående opplæring. «Kompetanse er den viktigste ressursen for framtidig utvikling, og det må derfor satses på å øke utdanningsnivået i fylket. En forutsetning for dette er at ungdom gjennomfører videregående opplæring.» (jf. 4.2 Mål og strategier s.11). Dette gjelder også for samisk ungdom. Drop-outen fra vgs. for samisk ungdom er lavere nå enn før, takket være bla. friluftslivsfaget.

Under Mål 2: «Nordland skal ha attraktive og funksjonelle lokalsamfunn og regioner.», heter det blant annet «Stedsutvikling som tar i bruk kultur og kulturarv som ressurs, vil kunne styrke den enkeltes opplevelse av identitet og lokal tilhørighet. I denne sammenheng er det viktig å merke seg at det som tradisjonelt oppfattes som utkantområder, kan være sentrale områder i samisk sammenheng.» (s.15).

Når nye Hábmera suohkan- Hamarøy kommune nå skal etableres, vil den være den eneste lulesamiske språkforvaltningskommunen i landet. Dette forplikter også Nordland fylkeskommune jfr. samarbeidsavtalen med Sametinget. Kommunen må være kompetent og robust for å sikre likeverdighet mellom samer og nordmenn. Kommunen må derfor ha tilgang til kvalifisert arbeidskraft til næringslivet og offentlig sektor. Her spiller Knut Hamsun videregående skole en nøkkelrolle.

Beholder vi ikke kompetansearbeidsplasser og studietilbud som beholder ungdommen i regionen, eller får dem til å vende tilbake, svekkes hele fundamentet for samisk språk og kulturutøvelse. Det er ca. 60-70 stillinger knyttet til samiske arbeidsplasser i den nye kommunen alene. Vi er avhengige av en videregående skole med et godt samisk innhold for å sikre rekruttering til disse stillingene. Folketallet i Nord-Salten er stabilt, og folk flytter og søker tilbake til området pga. arbeidsplasser og gode samiskspråklige tilbud.

Statistikk viser at det er et økende antall barn som ønsker samiskundervisning i skolen. Bare i Tysfjord økte antallet barn med samiskundervisning fra 49 i skoleåret 2011/12 til 73 i 2014/15 (Raporta 1/2018 Sami Statistics Speak. Sámi allaskuvla. Table 7.7 s.176). Disse skal også ha et tilbud på videregående nivå i nærområdet.

Knut Hamsun videregående skole bør beholde ressursene sine og få status som en skole med særskilt samisk videregående ansvar, både innen lulesamisk språkundervisning, men også som en skole med særskilt ansvar for det samiske i Nordland. I samarbeid med Árran kan Knut Hamsun vgs. undervise Nordland i samisk.

Både ved at skolen får ansvar for lulesamisk språk og fjernundervisning, men også ved å innrette studietilbudene slik at det gis et sterkere samisk innhold. Dette kan medføre at skoleklasser fra hele Nordland bruker Knut Hamsun vgs som besøksskole. Friluftslivsfaget kan også bidra til at planene som eksisterer i samarbeid mellom Knut Hamsun vgs., Hamsunsenteret, Cermaq visningssted og Árran kan oppfylles; at Nord-Salten blir en attraktiv skoledestinasjon, med de positive ringvirkninger det medfører.

På denne måten sikres både kompetansearbeidsplassene, rekrutteringen lokalt, og skolen får en sterkere samisk profil med samiske programfag, også innen friluftslivsfag.

Fremfor å legge ned tilbud ved Knut Hamsun vgs., bør altså skolen gis klarsignal til å fortsette prosessen med å gi skolen et samisk innhold. Og vil ikke Nordland fylkeskommune bære dette ansvaret alene, kan de søke om å etablere den tredje samiske videregående skolen her i landet. Fra før av finnes Sámi joatkkaskuvla/Samisk videregående skole i Karasjok, og Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla /Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Begge er statlige videregående skoler, direkte underlagt Kunnskapsdepartementet v/Utdanningsdirektoratet.

Knut Hamsun vgs. er kanskje den minste videregående skolen i fylket, men har i et samisk perspektiv den klart største betydningen. Nordland fylkeskommune har god vilje og gode samepolitiske målsetninger. Økonomi må dog noen ganger vike for et helhetlig blikk og overordnete målsetninger. Det gjelder i høyeste grad i denne saken. Å snuble slik er ikke en god start når Bodø og Nordland er blitt utpekt til kulturhovedstad i 2024 og hvor hele regionen og det samiske står sentralt i søknaden.

Varrudagáj/Med hilsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags