Dramatisk for skolene

Av
DEL

LederDet ligger an til dramatiske kutt innen de videregående skolene i Nordland. Det er klart etter at utdanningssjefen fredag la fram sine innspill til hvordan 170 millioner kroner skal spares. Det er skolesektorens bidrag til kuttene som må komme når de statlige overføringer til Nordland reduseres med 460 millioner kroner fram mot 2022. Tidligere har fylkeskommunen kuttet kraftig i samferdselstilbudet av samme grunn, noe som alt har ført til kraftige protester langs kysten. De vil også komme nå, ja, de er allerede kommet, særlig fra skoler som mister linjer eller spesialiseringstilbud.

Det er et uttrykk som sier at når krybba er tom bites hestene, og vi ser allerede tendenser til det. Hver kommune kjemper for sine tilbud, og mener man heller bør kutte andre steder. For eksempel mener Venstre i Steigen man heller bør se på kutt i Bodø, enn legge ned studiespesialiseringa der. Nå skal det sies at Bodø var den kommune som først ble rammet av de nye kuttene ved at alle planer om en tredje videregående skole (som det er behov for) blir skrinlagt. Likevel peker dette på det som antakelig blir fylkesrådets største utfordring; det eksplisitte ønsket om en mest mulig desentralisert utdanning.

Dette understrekes senest i fylkesrådets ferske politiske plattform, og et styrket Sp vil slite voldsomt om partiet igjen er med på å kutte i distriktene, slik de gjorde med båtrutene. På den andre siden vil en svekkelse av tilbudet på større steder undergrave deres mulighet til å være en buffer mot fraflytting. Dette er en konfliktlinje som går rett gjennom fylkesrådet, og som har potensial til å splitte det helt. Her får vi antakelig det første bevis på hvor mye sterkere Sp står etter valget, og i hvilken grad partiet er villig til å bruke sin makt til å presse gjennom vedtak.

Det er ingen tvil om at fylkeskommunen blir nødt til å kutte i den videregående skolen. Og at det vil ramme innbyggerne på en hard måte, særlig de unge man desperat ønsker å beholde. Det krever politikere med både smartness og evne til å se helhet for å unngå at dette går helt galt. Det er ingen tvil om at det finnes linjer i den videregående skolen som er fine å ha, men som ikke bidrar til å bygge framtida. Det finnes også linjer med så få søkere, at en samling av tilbudet og ikke minst administrasjon er fornuftig. Dette er grep som må tas først, slik utdanningssjefen da også legger opp til. Legg til at antall 16-18-åringer vil gå ned i årene framover, og en viss reduksjon i tilbudet er ikke uoverkommelig. Resten er opp til politikerne, både regionalt og lokalt: Evner de å se helheten, eller ender dette som et bikkjeslagsmål om lokalisering. I det siste tilfellet vil vi alle tape.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags