Vi gambler ikke med livet i havet – og heller ikke med samfunnet!

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Petroleumsnæringen er og vil være vår største næring i lang tid fremover.
Ja takk, begge deler til liv i havet og stabilitet til vår kvalitetsmessig verdensledende og samfunnsbyggende olje- og gassindustri og deres leverandører. Vi har allerede nok usikkerhet for tiden.

Jeg forstår at Venstres topper i Troms og Finnmark er bekymret for velstanden til alger og krepsdyr, og videre høyere organismer som beiter i barentshavet. Det er flott. Den overveldende majoriteten av disse vil nok klare seg, selv om vi sikrer utbyggingen av en plattform eller to i nærheten av områder hvor det flyter og smelter is. Hvor stopper denne argumentasjonen dersom menneskelig aktivitet først og fremst er forstyrrende for dyre og planteliv?

Iskantsonen er som kjent meget “flytende” innenfor et stort areal som neppe vil plages nevneverdig av en plattform eller to, med mindre det skjer noe uforutsett. Uforutsette hendelser er en risiko i all krevende industri, og noe vi har både god kompetanse og historikk med å forebygge, samt et moderne beredskapsapparat. Naturen er heller ikke hjelpeløs til å rydde opp når uhellet først er ute.

Olje- og energiminister, Tina Bru (H) skriver på Petro Arctic sine hjemmesider i februar at
vi vet vi kan drive forsvarlig i Barentshavet.
Det har vært aktivitet i stort sett hele det åpnede området i over 30 år og ordinær leting, utbygging og drift gir ingen negativ påvirkning på havmiljøet, selv om større oljeutslipp har et skadepotensiale.

“Gjennom over 50 år med aktivitet har vi aldri hatt påslag av råolje på land eller hatt påviselige skader på livet i havet fra norsk petroleumsvirksomhet.” - Tina Bru, Olje- og energiminister (H)

Det letebores ikke i dag i oljeførende lag nær miljøverdiene i iskantsonen, i tråd med rammene Stortinget satte i 2013. Det som diskuteres er rammene for petroleumsvirksomheten i allerede åpnet areal. Faglige forum bestående av ulike etater, har hatt som sitt mandat å definere særlige sårbare og viktige områder.

Hennes utgangspunkt er at det som skal vurderes er om dagens rammer for petroleumsvirksomheten ivaretar hensynet til de miljøverdiene som følger iskantsonen – er det noe nytt i det faglige grunnlaget som tilsier en endring på de rammene for petroleumsvirksomhet som Stortinget satte i 2013?

Norge trenger alle benene det har å stå på fremover. Med olje- og gassbransjens solide økonomiske fundament og teknologiske kompetanse har vi et fantastisk utgangspunkt for å videreutvikle fremtidens løsninger. Sammen kan klyngene våre av skoler, universiteter, institutter, leverandørbedrifter, operatørselskaper og andre bidragsytere føre til at vi har både de strukturelle, finansielle og intellektuelle musklene til å løse verdensproblemer.

I nord har den nyere utviklingen av bransjen blitt et livsgivende tilskudd til samfunnet og er noe vi må ta vare på og videreutvikle. Lokal leverandørindustri er avhengig av stabilitet i oppdragene og dette er noe vi ikke må ta fra de for å tilfredsstille kortsiktige politiske mål.

Energisektoren som helhet skaper innovasjon, ringvirkninger og teknologiutvikling langt utover det som har direkte med å pumpe olje- og gass å gjøre. Her ligger Norge langt fremme internasjonalt med våre erfaringer. Det tjener alle på, kanskje også rekene. De er nok mer bekymret over trålerne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags