Veien ut av krisen går gjennom kultur

Foto fra Bodø Biennale

Foto fra Bodø Biennale Foto:

Av
DEL

LeserbrevKoronapandemien har gjort livet vanskelig for kulturbransjen som er avhengig av publikum, åpne scener og fri bevegelighet. Det, mange ikke har fått med seg, er at kulturmidlene i hver enkel kommune har vært under press i lang tid. Korona har gjort situasjonen kritisk.

Kroronakrisen har gitt mange av oss erfaringer med å lengte etter fellesskap og uformelle møteplasser. Kulturbransjen har som sitt spesielle felt å være god på å tilby nettopp dette.
Neste uke skal kommunestyret i Tromsø kommune ta stilling til en økonomirapport som foreslår at kulturfeltet i kommunen totalt kuttes med 8,9 millioner kroner. Et kutt som videreføres i 2021 og derfor er å anse som varig.
Samtidig i Bodø er det og smått med kulturkroner. Selv om Nordland fylkeskommune og Bodø kommune går inn for en stor kultursatsing i 2024 som europeisk kulturhovedstad, sliter de med kommuneøkonomien. Av Bodø kommunes økonomiplan framgår det at det kun er ´Utbygging og Eiendom´ som har en reell nettoøkning av budsjettrammene fram til 2023. Den sektor med størst reell nedgang er oppvekst og kultur.
Kaster man et blikk over Kommune-Norge er det ganske åpenbart at kommuneøkonomien har det vanskelig – og hardest går det ofte utover kultursektoren, som fra før er å anse som en marginal utgiftspost på de fleste kommunebudsjetter.
Man kan peke på, at i krisetider er det alles plikt å bidra til at samfunnet som helhet kommer gjennom krisen. Saken er den at den felles dugnaden, som har mobilisert mange gode krefter under koronakrisen, er en dugnad som har vært forventet av kulturbransjen over mange år allerede. Sakte men sikkert forsvinner midler til kulturarbeidere, til kunstnere og til arrangører som fyller Norge med musikk, teater, film, bilder og overraskelser i hele landet. Denne dreneringen av kulturbransjen har funnet sted i et landskap som generelt er preget av stadig strammere kommuneøkonomi og dermed et stadig større press på de ressurser som fyller landet med kunst- og kulturopplevelser for store og små.
Vi spør politikere i Tromsø og Bodø og i alle de andre nordnorske kommuner: Dersom verden er i drastisk endring, er det ikke nå vi trenger kulturen og kreativiteten til å samle oss? Er det ikke nå vi trenger kultur og kreativitet til å forestille seg hva som er «den nye normalen»? Er det ikke nå vi trenger kultur til å skape de levende samfunn hele landet er så avhengig av?
Det er kortsiktig politikk å tro, at vi ved å kutte i kunst og kulturtilbud gjør våre byer til bedre steder å bo. Å bygge ned det lille vi har av kulturell infrastruktur er ikke veien å gå i en tid der vi må styrke samfunn i krise.
Veien ut av krisen går gjennom kultur.

Signert av:
Susanne Næss Nielsen, direktør, Dansearena nord
Ina Ozko, styreleder, Nord-Norske Bildende Kunstnere
Irene Nordhaug Hansen, daglig leder, Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS)
Ragnheiður Skúladóttir, direktør, Festspillene i Nord-Norge
Kristoffer Dolmen, direktør, Samisk senter for samtidskunst
Mette T. Westlie, daglig leder, Hermetikken Næringshage
Rolf Degerlund, teatersjef, Sámi Našunálateáhter Beaivváš
Ulla-Stina Wiland, daglig leder, Nordnorsk jazzsenter
Tor Vadseth, daglig leder, Nordnorsk Filmsenter
Fredrik Forssman, daglig leder, RYK – Rytmisk kompetansenettverk i nord
Geir P. Stokke, project manager, Filmklynge Nord
Michele Renee Widerøe, adm. direktør, Nordnorsk Design- og arkitektursenter
Tor Lægreid, direktør, Arktisk Filharmoni
Beate Stang Aas, direktør, Hålogaland Teater

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags