Grønn uforstand

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevUnder overskriften «Grønn fanatisme» serverer Anne Grenersen oss et måltid som ikke er særlig velsmakende. Hun bekrefter at folk flest ikke har kunnskap om hva en veganer er. Samtidig bekrefter hun at kostholdsmyndighetene har villedet og feilinformert oss. Hva er det som gjør at når våre matvaner blir utfordret så har vi lett for å bli aggressive og spre om oss med myter.

Les kommentaren «Grønn fanatisme» her

Jeg har tre voksne barn, den ene er veganer, den andre er vegetarianer og den tredje er altetende. Jeg er ingen av delene. Dette har ført til at jeg er blitt og stadig blir utfordret om egne matvaner og matvalg. At vi trenger næringsstoffene fra melk, egg, kjøtt og fisk er bare en alternativ sannhet. For min del har jeg valgt bort kumelk og erstattet med blant annet havre-, soya-, ris- og mandelmelk. Kumelka er sunt for kalven. At oksen spiser opp maten til veganerne er morsomt for noen, men langt fra noen sannhet. Veganer spiser ikke gress, rundballer eller kraftfôr. Veganer spiser plantebasert mat og utvalget er så stort og rikholdig at ingen dør av mangelsykdommer.

At veganer eller andre tyr til vold for å få fram sitt budskap vil ikke jeg forsvare. Veganene er vel mer opptatt av at buskapen ikke utsettes for vold.

I mine ører høres det mer logisk og miljøvennlig ut å produsere menneskeføde på våre arealer enn å produsere fôr til dyr. Jeg tror faktisk både vaganere og vegetarianere har et poeng når de snakker om ressursbruk, vannforbruk og miljøbelastning på grunn av kjøtt- og melkeproduksjon. Likevel er det ikke noe poeng å slå om seg med billige og lite bærekraftige argumenter når vi fint får til å sitte ved samme bord og spise maten vår i fred. Og sammen kunne vi synge; «Avisa vår vi takker deg, riktig informasjon du gir til meg».


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags