Felling av oter redder ikke ærfuglen

 Oter

Oter Foto:

Av
DEL

Leserbrev5 otere er felt på skadefelling i Vega, og ordføreren i Vega kommune vil søke om felling av ytterligere 5-10 otere.

For noen år siden var minken en stor trussel mot ærfuglbestanden i Vega. Forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har advart om at jakt på oter kan føre til at minken tar over igjen, med mye større skadepotensiale for sjøfuglene.

Kartlegging utført av NINA viser at der oterbestanden er i fremgang går minkbestanden tilbake. Det konkluderes med at reetablering av oterbestanden kan være en rimelig, effektiv og naturlig måte å restaurere fuglelivet i skjærgården.

https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4716/Oteren-kan-ta-rotta-p-229-minken

Man gjør utviltsomt ærfugl og andre sjøfuglarter en bjørnetjeneste ved å skyte ned oterbestanden. Da inviterer man inn en annen art som kan gjøre rent bord i sjøfuglkoloniene.

Ærfuglen er oppført som nær truet både på norsk og global rødliste. Tilbakegangen er størst i Europa, og Verdens naturvernunion (UICN) oppgir overfiske, forurensing, forstyrrelser og jakt som de viktigste truslene. Havbruk og klimaendringer gir ærfuglen nye utfordringer. Næringsmangel gjør sjøfuglene mer sårbare for predasjon, men trusselen ligger ikke i naturlig predasjon fra arter som hører til i faunaen.

Oteren ble fredet i 1982 for å redde arten fra utryddelse, og den er vurdert som sårbar på Norsk rødliste. Oteren er utryddet fra store deler av Europa, og har derfor fått strengt internasjonalt vern. Den nordlige delen av Norge har nå en betydelig del av totalbestanden av europeisk oter. Norge har et spesielt forvaltningsansvar for oter, som både omfattes av Bernkonvensjonen og CITES. 

En art som bare for fire tiår siden var så godt som utryddet i Norge må fortsatt vernes. At oteren er blitt mer synlig er et godt tegn, og ikke minst er det godt nytt for sjøfuglene.

Tilbakegangen for ærfugl er menneskeskapt, og vi bør fokusere på tiltak som virkelig kan hjelpe. NINA har foreslått å tillate at ærfugl mates med fiskeslo i havnene i Vega, for å bedre næringssituasjonen for arten om vinteren.  Ved å la restråstoffet etter fisket gå tilbake i havet til sultende sjøfugler kan vi gjøre en stor forskjell, i stedet for å drive en meningsløs nedskyting av andre trua arter.

Dårlig næringstilgang som følge av overfiske kan også ramme oteren, og det er grunn til å se på om det kan være en sammenheng mellom lite fisk i havet og oterens predasjon på ærfugl. Uansett løser man ingen problem ved å skyte ned oterbestanden. Det bør i stedet bli fokus på de egentlige årsakene til ærfuglens tilbakegang i Norge og i resten av Europa - som henger sammen med tilbakegangen for sjøfuglene generelt. De siste 10 årene er 30 prosent av sjøfuglene på fastlandet i Norge forsvunnet. 16 av 28 marine sjøfuglarter er på Norsk rødliste.

Ved å skylde på andre arter skyver vi bare problemene foran oss, og ved å skyte ned lokale bestander av arter som også trenger vern, skaper vi bare mer ubalanse.

Det er plass til både ærfugl, oter og havørn i Vega - disse artene hører sammen i et naturlig samspill. Det er vi mennesker som må endre vårt handlingsmønster hvis vi skal klare å snu den negative utviklingen med tap av arter. Det oppnår vi ikke ved å vende oss mot andre arter i naturen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags