Mange opplever valget som en dårlig vits. Så er det da også bare KrF som ler.

Det forhandles på det nye rådhuset i Bodø. Her er Ingelin Noresjø (KrF), Svein Eggesvik (Sp), Kurt Eirik Jenssen (Sp) og Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) på vei inn til forhandlinger på fylkesnivå.

Det forhandles på det nye rådhuset i Bodø. Her er Ingelin Noresjø (KrF), Svein Eggesvik (Sp), Kurt Eirik Jenssen (Sp) og Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) på vei inn til forhandlinger på fylkesnivå. Foto:

Av
DEL

Apropos«I politikk kan man bli slått knock­out og likevel seire», mente den franske politikeren Edgar Faure (1908-1980). Sjelden demonstreres dette tydeligere enn rett etter et valg. I disse dager drives det avansert hestehandel i mange kommuner, der politikere skamløst byr seg fram til høystbydende. At mange velgere – og sikkert også noen politikere – får en flau smak i munnen, er til å forstå.

Flere bodøværingen stemte i år enn ved forrige valg. 63 prosent av de nesten 41.000 med stemmerett gikk til urnene. Det er bra, generelt sett har valgdeltakelsen vært for lav. Men man trenger ikke å være spesielt glup for å komme på tanken at hestehandelen som nå foregår er en av grunnene til at mange rett og slett ikke ser noe poeng i å stemme. For hva er egentlig vitsen, hvis et stort flertall av velgerne absolutt ikke vil ha minipartiene KrF eller Venstre i posisjon, og så får det likevel?

I år er kjøpslåingen enda tydeligere, og med alvorlige og grunnleggende konsekvenser. KrF er på vippen i bystyret, og kan avgjøre om Bodø skal styres rødgrønt og med Ida Pinnerød (Ap) som ordfører de neste fire årene. Det er tilnærmet dødt løp mellom Ap og Høyre, og KrFs ene representant kan rolig lene seg tilbake og selge seg dyrt til den som betaler mest. Det er selgers marked.

I dette spillet er det ikke bare snakk om penger hit eller dit til KrFs hjertesaker. Noe mer prinsipielt, ideologisk og fundamentalt ligger i potten: Om Bodø skal styres på partiet Rødts nåde eller ikke, hvilket har langt mer vidtrekkende konsekvenser enn å gi og ta litt i forhandlingene.

Et tilbakeblikk på tidligere valg: KrF har vært i denne situasjonen før, og vet å utnytte den. Knapt noe parti på vippen i Bodø har oppnådd så mye som nettopp KrF. Noe som er helt legitimt, og som alle partier ville ha gjort, men som reiser spørsmålet om hvor demokratisk demokratiet egentlig er når et miniparti kan tvinge igjennom saker som får store økonomiske konsekvenser for budsjettene framover.

I 2007 solgte KrF seg til Arbeiderpartiet, og fikk Hunstad kirke til mange titalls millioner. KrFs ene representant i bystyret i 2011 solgte seg til motsatt fløy, Høyre og Frp for – nær sagt – en håndfull sølvpenger. Det var nok til at det ble bygget et nytt allhus på politikerens hjemsted. Da det uvanlige hendte at de borgerlige fikk flertall for sitt budsjett i bystyret i desember i fjor, sikret KrF seg en «kirkepakke» til fem millioner hvert år fram til og med 2022.

Hvis man først skal selge seg, kan man like gjerne selge seg dyrt.

Jokeren avgjør. I årets valg stemte 497 bodøværinger på Kristelig Folkeparti. Kun to prosent av velgerne ønsker altså partiets politikk og prioriteringer. Hva som kommer ut av forhandlingene som pågår nå er ikke kjent, og pr. nå har ikke KrF bestemt seg for hvilken side partiet vil støtte. Men KrF kommer ikke til å gi ved dørene.

De mange tusen bodøværingene som stemte Ap og Sp, eller Høyre og Frp for den saks skyld, må oppleve situasjonen som absurd teater, og selve valget som en dårlig vits. Så er det da også bare KrF som ler …

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags