Nordlands fremste vekstnæring

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerI Nordland har vi vært heldige. Da denne jordkloden ble til, vant vi det store loddet. Naturressursloddet. Vannkraft, mineraler, lang kystlinje og store havområder som vi allerede høster store verdier fra, enten det er gjennom fangst av villfisk eller oppdrett av laks og ørret. Vi har en fantastisk natur fra fjell til fjære, som danner grunnlag for gode reiselivsprodukter. Det mange også glemmer er at Nordland er et stort jordbruksfylke.

I dette innlegget vil jeg, til tross for fantastiske muligheter i mange næringer basert på våre naturressurser, allikevel konsentrere meg om sjømatnæringa. Både fordi det allerede er ei viktig næring, med et enormt potensial til økt verdiskaping, men også fordi den får altfor liten plass i det politiske ordskifte, også i denne valgkampen.

Derfor vil jeg rose NHO Nordland som arrangerte seminar, og ga partiene en mulighet til å presentere kortversjonen av sin politikk for sjømatnæringa i forrige uke. Næringa, organisasjonene og vi politikere må sammen løfte sjømatnæringas plass i det offentlige ordskiftet. Nettopp fordi den betyr så mye for vår felles framtid.

Nå er det store spørsmålet; skal vi fortsatt forvalte sjømatnæringa til det beste for fellesskapet, eller skal vi følge kursen som Høyre/FrP regjeringa har staket ut, ved å privatisere naturressursene våre.

For Arbeiderpartiet er det ufravikelig at fisken i havet er fellesskapets eiendom og at våre sjøareal også skal forvaltes til det beste for fellesskapet. I det ligger at de næringsaktørene som får fange fisken på vegne av fellesskapet, og at de fiskeoppdretterne som får bruke av våre fellesareal, må inngå en samfunnskontrakt som består i å bidra til arbeidsplasser og størst mulig verdiskaping langs kysten vår. Den samfunnskontrakten skal det ikke være mulig å betale seg ut av.

Samtidig må vi som er politikere anerkjenne, at skal bedriftene lykkes med det, må de drive lønnsomt. Den beste garantien for sikre arbeidsplasser, er at bedriften går med overskudd. Derfor reiser jeg nå rundt og besøker små lokalt eide sjømatbedrifter og jeg besøker de store børsnoterte selskapene, som har produksjon i Nordland. Jeg snakker med sjarkfiskere og jeg snakker med dem som driver i havfiskeflåten. Vi trenger mangfoldet og vi trenger en mye bedre samhandling gjennom hele verdikjeden, fra fjord til bord. Det jeg hører når jeg har disse møtene, er at alle har samme målet, men jeg hører også at veien dit kan være forskjellig, avhengig av hvor i verdikjeden man er. Derfor er disse møtene svært viktig for meg, og jeg opplever veldig sterkt, at også i denne næringen, henger alt sammen med alt. Og spennvidden er stor. Fra jeg i det ene øyeblikket diskuterer leveringsplikter for trålere, til åpningstidene på tollstasjonen på Bjørnfjell, er veien kort. Jeg kan i det ene øyeblikket få beskrevet nye metoder å håndtere lakselus på, for deretter møte bedriftseiere som er dypt fortvilet over at regjeringen ikke har gjort det de lovet før valget i 2013, ved å innføre større fleksibilitet i havbruksnæringas produksjon gjennom året. Vi har store bedrifter i Nordland som må permittere store deler av arbeidsstokken sin på grunn av at regjeringen ikke har gitt de større fleksibilitet. Regjeringen Stoltenberg var i gang med dette arbeidet, men Solberg-regjeringen la det dessverre bort.

Jeg har gjennom denne valgkampen blitt svært engasjert, og inspirert, til å bidra til at alle de stemmene jeg har møtt de siste ukene, skal bli til noe mer enn bare stemmer fra hardtarbeidende mennesker langs Nordlandskysten. Det er med stor ydmykhet jeg skal forsøke alt jeg kan, å være med å bidra til at de visjoner og framtidsplaner disse bedriftene har, skal bli realisert, til det beste for fellesskapet i form av enda flere arbeidsplasser og enda større verdiskaping langs vår langstrakte kyst. Selvsagt med det ufravikelige krav at alt vi foretar oss, skal være miljømessig bærekraftig.

I Nordland har noen av de fremste kunnskapsmiljøene i landet, knyttet til havet og alle de ressursene vi finner der, og vi kan også skilte med en stor leverandørindustri til sjømatnæringa. Disse fortrinnene må vi jobbe enda mere med å få tatt ut. Vi må bli enda flinkere til å koble kunnskapsmiljøene, leverandørene, sjømatnæringa, forvaltningen og ikke minst finanssektoren. Hvis i tillegg blir enda mere markedsorientert og er i front på produktutvikling, er jeg overbevist om at vi kan høyne verdien på den sjømaten vi allerede i dag produserer i Nordland. Samtidig som vi må utforske de «nye» ressursene, enten det er alger, raudåte, tang og tare eller organismer vi enda ikke har funnet.

Så skal jeg avslutte med en sak som jeg ofte møter langs kysten, og særlig nord i Nordland. Arbeiderpartiets holdning til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Der er saken klar. Arbeiderpartiet ønsker en konsekvensutredning av deler av disse områdene, men vi er like klar på at en konsekvensutredning ikke er en blankofullmakt til utvinning. For egen del må jeg si tvert imot. Viser også til at vår partileder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre var tydelig på dette i partilederdebatten med Erna Solberg i Tromsø denne uke. Finnes det et fnugg av risiko for at en eventuell oljeaktivitet kan påvirke sjømatnæringa negativt, vil jeg gå imot en slik aktivitet

Jeg kjenner at jeg gleder meg enda mer til å ta fatt på min andre periode på Stortinget, og håper velgerne i Nordland gir Arbeiderpartiet et sterkt mandat, slik at vi sammen kan realisere de enorme mulighetene som alle naturressursene i Nordland gir oss. Til det beste for våre barn, barnebarn og oldebarn.

Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags