Vi hører ekkoet av 22. juli i de første reaksjonen fra New Zealands statsminister

Ambulance staff take a man from outside a mosque in central Christchurch, New Zealand, Friday, March 15, 2019.  A witness says many people have been killed in a mass shooting at a mosque in the New Zealand city of Christchurch.(AP Photo/Mark Baker)

Ambulance staff take a man from outside a mosque in central Christchurch, New Zealand, Friday, March 15, 2019. A witness says many people have been killed in a mass shooting at a mosque in the New Zealand city of Christchurch.(AP Photo/Mark Baker) Foto:

Av
DEL

AproposNine eleven. 22. juli. 7 July. Og nå 15. mars. Fire udåder som binder verden sammen, som forteller samme historie. To av dem utført av islamistiske ekstremister, to av høyreradikale fanatikere.

Det finnes flere; angrepet på Charlie Hebdo, nedkjøringen av svenske juleshoppere på Drottninggatan, nedslaktingen av jøder i en synagoge i Pittsburgh. Og da har jeg bare nevnt et fåtall av de terrorangrep som har rystet verden de siste årene.

Det siste av dem er så fersk at vi ennå ikke har hele bildet. Men vi vet at minst 49 mennesker er drept under angrep mot moskeer i Christchurch på New Zealand. Og vi vet at han som har påtatt seg ansvaret for terroren peker på mannen bak 22. juli-angrepene som en inspirasjonskilde.

Dermed er vi tilbake ved vårt nasjonale traume, og blir påminnet om likhetene mellom New Zealand og Norge. Begge er små land, begge ligger i utkanten av verden og begge har vært kjent som åpne og tolerante samfunn.

«Vi er et lite land, men et stort folk» er tittelen på boka Hans Kristian Amundsen ga ut i fjor. Amundsen døde så alt for tidlig, og boka ble fullført av hans enke Karen Marie Berg, med hjelp av Jens Stoltenberg.

Det siste er på mange måter helt naturlig, ettersom Amundsen var mannen som hjalp Stoltenberg med å  finne ordene til de mange samlende talene han holdt etter terroren mot vår nasjon.

«Dette er et budskap fra hele Norge: Dere skal ikke få ødelegge oss. Dere skal ikke få ødelegge vårt demokrati og vårt engasjement for en bedre verden».

Sitatet er fra den aller første talen statsminister Stoltenberg holdt 22.juli. Klokka var 22.30 og ingen visst fullt ut omfanget av tragedien som var i ferd med å ramme oss. Ikke en gang hvem som sto bak.

Ordene kom til Amundsen under en flytur fra Evenes til Oslo den ettermiddagen, og kom på mange måter til å definere det offisielle Norges reaksjon på terroren: Mer demokrati, ikke mindre. Mer åpenhet, ikke mindre. Men uten å være naive.

Amundsen skriver i boka at dette kanskje er den talen han var mest fornøyd med. Det er ikke uten grunn. Den ga gjenklang over hele verden, og det er lett å høre ekkoet av den i de første reaksjonen fra New Zealands statsminister Jacinda Ardern.

Etter å ha uttrykt sorg og medfølelse med de som er rammet, slo hun fast at New Zeland er «en stolt nasjon med mer enn 200 etnisiteter og 160 språk. I denne ulikheten deler vi felles verdier... og jeg kommer ikke til å la dette endre New Zealands profil».

Nok en gang er vi blitt minnet om åpne samfunns skjørhet overfor målbevisste terrorister, men også om vår styrke når vi står sammen om å bekjempe trusselen.

Det er en vanskelig balanse; økt sikkerhet krever mer politi og mer overvåking. Det vil gå ut over åpenhet og personvern. Til tider for mye, mener mange av oss, men vi skjønner at alt ikke kan bli som før.

Økt overvåking er heller ikke nok, også terrorens årsaker må bekjempes. Ifølge forskningen har høyreekstreme og islamistiske terrorister ofte lignende bakgrunn; de er unge, isolerte mennesker på jakt etter tilhørighet.

Også det må vi ta inn over oss om vi skal beskytte våre samfunn på en effektiv måte.

Etter terroren på Utøya ble jeg minnet på et dikt av den engelske poeten John Donne som omhandler dette, som forteller oss at vi alle er en del av hverandre. Også New Zealand er en øy, så la meg avslutte med et utdrag av diktet:

“Intet menneske er en øy

helt for seg selv

alle mennesker er en del

av et kontinent.

ethvert menneskes død

gjør meg mindre

for jeg henger sammen

med menneskeheten».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags