Nord universitet i framtida - hvem har ansvaret?

Av
DEL

LeserbrevTidligere statsråd Torbjørn Røe Isaksen og statssekretær Bjørn Haugstad uttalte i 2016 at strukturreformen var vel overstått.

«Vi måtte selvfølgelig presse litt på enkelte steder, men strukturen i høyere utdanning er et politisk ansvar og ikke noe en statsråd kan løpe ifra» (Isaksen 2016).

Bare Sp stemte mot strukturreformen i Stortinget, alle de øvrige partiene stemte for. Det er derfor påtakelig at politikerne nå ikke ser ut til å ha forstått konsekvensene av, eller viser vilje til å stå inne for sine egne vedtak. 

Ansvaret ligger hos regjeringen, dette forsterkes med statsrådens brev til styret i Nord universitet 30. april, der Nybø skriver at «strukturen i Nord universitet kobles opp mot konsekvensene for andre deler av arbeids- og samfunnslivet». Hun fortsetter i brevet med: «Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet, strukturreform i høyere utdanning viser til at tilgangen til høyere utdanning skal være god over hele landet, og institusjonenes regionale rolle skal videreutvikles. Jeg mener det er viktig at studiestedstrukturen ved Nord universitet legger til rette for at alle delene av regionen har tilgang til god kompetanse og arbeidskraft. I den forbindelse er det viktig at styret vurderer hvilke konsekvenser studiestedstrukturen kan få for andre deler av arbeids- og samfunnslivet, og hvordan behovene kan ivaretas på de stedene som kan få de største endringene».

Statsråden skriver videre: «Jeg legger til grunn at det vil være økende behov for å heve voksnes kompetanse, og at flere kandidater vil være i en livssituasjon med behov for å ta utdanning i nærheten av der de bor. En tydelig analyse av dette bør være sentralt for styrets vurderinger og beslutninger».

Nord universitet er i utgangspunktet underfinansiert. Når statsråden i Khrono 2. mai på spørsmål om hvordan Nord universitet skal være i stand til å oppfylle statsrådens (altså regjeringens) krav og forventninger, hevder Nybø følgende:

«Utgangspunktet er at Nord universitet skal klare dette innen dagens ramme, som er på kr 1,4 milliarder, og i tillegg har universitetet kr 148,2 millioner kroner i avsetninger, tilsvarende 10,8 % av bevilgningen i 2018. Jeg har dialog med alle universitetene og høgskolene hvis de har utfordringer de ønsker å ta opp med meg, og det gjelder Nord universitet også».

Dersom statsråden virkelig mener at desentraliserte utdanninger betyr opprettholdelse av flere campus og deres studietilbud, så må de finansieres særskilt, ut over dagens rammer. Noe annet vil vi betegne som ansvarsfraskrivelse. Dagens drift av NORD universitet er ikke økonomisk bærekraftig slik den er på 2–3 års sikt, og gir ikke muligheter for utvikling av undervisning, forskning og kompetanseheving på alle campus, slik kravet til et universitet er.

Årsmøtet i Utdanningsforbundet Nordland mener derfor at regjeringen må ta sitt ansvar for høyere utdanning og forskning i Trøndelag og Nordland og finansiere tilbudet med de studiestedene og campusene som bør bestå, inkludert Nesna. Dette er regjeringens ansvar.

Det er meget kritikkverdig at beslutningsnivået flyttes nedover til styre- og rektor/ledelsesnivå der det er vanskeligst å fatte beslutninger. Når dette nivået gjennomfører de pålagte oppgavene så blir de i neste omgang møtt med overraskelse og uheldige beskrivelser som «hodeløst», «hinsides», osv. Venstres leder, Trine Skei Grande, som også er statsråd, gir sågar uttrykk for at hun er sjokkert over innstillingen fra konstituert rektor ved NORD universitet i Khrono 3. mai. Hun uttaler videre at dette er «frakoblet alle målsettinger vi har for utvikling av regionen».

Det er Stortinget som har vedtatt strukturreformen i høyere utdanning, det er de som har bestemt at det skal arbeides med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, og det er de som skal bevilge pengene som skal legge grunnlaget for det arbeidet universitetene gjør. Det er også Stortinget som har vedtatt verdens strengeste krav til forskning, publisering og produksjon av doktorgrader for å kunne være et universitet, og det er disse kravene som er både økonomisk og organisatorisk krevende for de nye universitetene. Dersom norske stortingspolitikere faktisk mener det de nå hevder, må de gi det nye NORD universitet, og alle dets campus og studiesteder en reell mulighet med tid og midler til å gjennomføre den nødvendige kompetansehevingen og faglige utviklingen av forskningsmiljøer. Det vil være å sikre at tilgangen til høyere utdanning skal være god over hele landet, og at institusjonenes regionale rolle kan videreutvikles. 

Politikerne må ta konsekvenser av sine valg og bevilge nødvendige midler som er nødvendige for å sikre kvalifiserte lærere, barnehagelærere, sykepleiere og helsepersonell i våre regioner.

Uttalelse vedtatt på fylkesårsmøtet, Utdanningsforbundet Nordland 8.–10. mai

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags