Russekort, for hvem?

Av
DEL

LeserbrevSå er endelig mai her. Like sikkert som at hestehoven er et vårtegn, popper også russen opp. Nå er det endelig deres tur til å skinne og feire. Videregående er slutt og noen forbereder seg på videre studier, nye byer, nye venner, andre gleder seg over at de skal legge verden for sine føtter.

Men først altså, russefeiringen. La meg understreke dette med en gang: Jeg er for russefeiringen. Selve russefeiringen er en flere hundre år gammel tradisjon, og kritikk av feiringen og høyt alkoholinntak, er like gammelt som feiringen selv. Dette er heller ikke kritikk av selv feiringen, ei heller mot et overdrevent inntak av alkohol. Dette snakkes det allerede mye om. Det snakkes om voldtekt og at man skal passe på hverandre og det kan vi alle være skjønt enige om, er bra.

Da det første universitetet i Norge, Universitetet i Oslo, ble stiftet i 1811, ble russefeiringen raskt et sentralt element i studentkulturen. Først i siste del av 1800-tallet gikk feiringen over til å bli en markering av fullført studieforberedende utdannelse og ikke en markering av inntredelsen ved universitetet. At Norge fikk lov til å etablere sitt eget, selvstendige, norske universitet, var et viktig skritt i retningen mot unionsoppløsningen. Russen er dermed sterkt knyttet opp til artium, universitet og 17. mai. Jeg var selv russ i 2001. Jeg ser tilbake på den tiden som en flott feiring av at videregående var over og at nye eventyr ventet.

Russekort er en sentral del av russefeiringen. Jeg hadde også russekort, da jeg var russ i 2001. Men, til forskjell fra 2001, har vi i 2017 og inn i 2018 sett to store bevegelser tre frem og har preget nyhetsbilde vårt, omtrent hver dag. Jeg snakker selvfølgelig om #metoo og Time`s Up. Dette syns jeg russen burde ha bitt seg merke i og hatt i bakhodet da de forfattet russekortene sine. Strengt tatt forfatter vel de færreste sine egne kort, men velger fra en lang liste med forslag til hva man kan ha på kortet sitt. Da er det lov å utøve skjønn. For hvem er det som heseblesende løper etter russen i maimåned? Og hva er det nettopp vi ønsker å formidle til de barna som samler på kort? I 2018? At «Benjamin er et fittetryne?». At det er greit å tulle med og bagatellisere voldtekt? «Det e ikke voldtekt hvis begge hyla». «Du er ikke mann før du har blitt pult i ræva».

I 2018 har jeg lagt russefeiringen bak meg og er mamma til to små jenter, som begge er lidenskapelig opptatt av russekort. De løper som tullinger etter russen, helt ville i blikket. Russen vi har truffet på så langt har vært blide, imøtekommende og vennlige. Det som derimot plager meg i år, til i forskjell fra tidligere år, er at den eldste jenta vår, nå plutselig er opptatt av å lese hva det står på selve russekortet, og hva bildet på kortet viser. Når man vet at russekortene primært leses og samles på av barn, - er det da nødvendig å egge hverandre opp til å ha det groveste kortet? Vits om katt som voldtar et pinnsvin, «hva er voldtekt?, kommer katten vår Lodde til å gjøre det?». «Jenta e som bila di slæng med baken når d e glatt i sporet», «hashtag koretissen», bilde av symbolet for hvordan man utfører oralsex på en kvinne – og ikke minst gjentagende bruk av langefinger`n på bildet. Vi skriver altså ikke mer enn 5. mai og russekorteldoradoet er i sin spede start. Hvor skal dette ende?

Jeg forstår godt at poenget her er å bryte normer og regler for hva som er greit å si til vanlig. Jeg tror ikke noen vil la seg inspirere av russekortet sitt, til fremtidige forretningskort, så kanskje ser de sitt snitt til å gå helt bananas nå? Jeg forstår at en del av feiringen er å provosere gamle damer som meg. Men, jeg må allikevel mane til en viss moderasjon av hva som er greit å tulle med, når man vet at disse kortene først og fremst er populære hos de minste barna. «Det e lett å få smitte i skrittet, tre på kondom før du starta rittet». «Koffor i helvete laga de jordbærkondoma når mus bare spis ost». En dag sitter du selv i klisteret, når din egen pode spør, hva hadde du på russekortet ditt?

Jeg ser for meg at de neste fjorten dagene kommer min kreativitet til å bli satt på harde prøver. For nå må jeg forklare hva det betyr å bli pult i ræva, smittet i skrittet, eller hva jordbær har med mus å gjøre.

Jeg humret derimot svært godt av denne: «Fine blomster, men litt Harry Potter». Ja til mer av dette.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags