Utdanning i og for Distrikts-Norge

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Lederen i Avisa Nordland 15. september skriver at en av fire unge nordlendinger planlegger å flytte fra landsdelen. Skole- og utdanningstilbud tilpasset det lokale arbeidsmarkedet og bedre synliggjøring av arbeidsmulighetene kan gjøre regioner mer attraktive for unge.

Unge ønsker utdanningstilbud nært hjemstedet

I innspillene til ungdommens distriktspanel, opprettet av regjeringen høsten 2019, peker flere unge på at de ønsker utdanningstilbud nær hjemstedet sitt. Lange reiseavstander til videregående skoler og reduksjon i linjetilbud er noen av utfordringene. Samtidig opplever flere at lokale skoler forsvinner. Dette gjelder også høyskoler og universitet. Utdanning langt fra hjemplassen, og lite informasjon om hva som trengs av kompetanse i det lokale og regionale arbeidsmarkedet, kan bidra til at ungdom utdanner seg «bort» fra hjemplassen sin.

Det er forsket lite på distriktsungdom, og hvordan geografi påvirker unges utdanningsvalg i rurale områder. Som en del av arbeidet med Ungdommens distriktspanel, har Distriktssenteret gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse om unges bostedsmotiv. Spørreundersøkelsen viser at for mange unge er nærhet til utdanningsinstitusjoner og gode jobbmuligheter viktig når de skal velge bosted.

Komplekse valg for unge i distriktene

Arbeid og utdanning påvirker hvor unge velger å bosette seg, og mange tar disse valgene i ungdomstida. Ungdoms utdanningsvalg påvirkes av venner, foreldre, bakgrunn, lokalt arbeidsmarked og utdanningsmuligheter i nærområdet. Distriktsungdoms beslutninger er komplekse. Samtidig som de velger utdanning, må flere ta valget om å flytte for å gå på videregående. For enkelte vil det innebære å flytte fra familien i ung alder, og delvis bryte med hjemsted og lokalsamfunn.

«Barn og ungdom i distriktene er tvunget til å reise lengre avstander for å komme seg på skole. Med dagens politikk slås flere skoler sammen, som igjen fører til at det blir enda lengre avstander for enkelte. Når elevene starter på videregående, flytter de fra distriktet til byene, bare fåtallet flytter tilbake etter endt utdanning» (Innspill til Ungdommens distriktspanel).

Vis frem jobbmulighetene

Kommuner og regioner kan arbeide aktivt for å vise unge hvilke muligheter og behov som finnes i arbeidslivet. Dette er nyttig både for de som bor i regionen og for mulige tilflyttere.

En av tre tiendeklassinger kjenner for eksempel ikke til yrker som hjemkommunen kan tilby (Dypdykk 2012: Ungdoms utdannings-og yrkesvalg). Det ligger med andre ord et potensial i å markedsføre mulighetene til de som skal velge utdanning, både i offentlig og privat sektor. Her spiller rådgivningstjenesten på skolene en viktig rolle. Kunnskap om lokale utdannings- og yrkesmuligheter kan bidra til at unge velger utdanning som er tilpasset behovene lokalt.

Innspill til Ungdommens distriktspanel sier at mulighetene på hjemstedet må synliggjøres, og at utdanningstilbudene i større grad bør gjenspeile behovet for arbeidskraft. Noen forslag er å arrangere utdanningsmesser, skolebesøk og stipendordninger for studenter.

«En bør bruke næringslivet mer i utdanningstilbudene, tilpasse det til lokale arbeidsplasser. På den måten kan en potensielt holde igjen de som ellers måtte flytte for å få seg jobb» (Innspill til Ungdommens distriktspanel).

Mange unge henter inspirasjon til sitt yrkesvalg i lokalmiljøets arbeidsmarked og fagtradisjoner, men det er ikke alltid like enkelt å vite hvilken kompetanse som trengs i en kommune eller region.

– Valg av utdanningsprogram sier noe om hvor du tenker å bo, sier Marthe Øijord i ungdommens distriktspanel. Hun ønsker å bosette seg på hjemplassen. Marthe mener det er lettere å velge yrkesfag fordi det ofte er i nærheten av der du bor, til forskjell fra universitetsutdanninger. – Det er ikke så mye markedsføring av bedrifter og jobber i nærheten, men jeg opplever at dette nå skjer i maritime bedrifter, forteller Øijord som studerer naturbruk ved Meløy videregående skole.

Målrettede utdanningstilbud og samarbeid med næringsliv

Samarbeid mellom kommuner, utdanningsinstitusjoner og næringsliv vil være gunstig med tanke på å skreddersy utdanninger til det arbeidsmarkedet trenger. NHOs kompetansebarometer for 2019 sier at det er behov for bedre samspill mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner, både når det gjelder videregående skoler og akademia.

Flere av innspillene til Ungdommens distriktspanel nevner at det er viktig med lærlingeordninger i nærheten av hjemplassen. Utdanningstilbud kan også tilpasses arbeidskraftbehovet. Enkelte kommuner og regioner har gjort seg gode erfaringer med profilering av yrkesfag som sikrer elevene lærlingeplass og mulighet for arbeid i regionen. Et eksempel er YSK Marine i Sandnessjøen, der Nordland fylkeskommune og tre bedrifter på Helgeland har utviklet et utdanningstilbud innen havbruksfag. I løpet av en fireårsperiode fullfører elevene fagbrev og får studiekompetanse.

Regionale traineeordninger er et annet tiltak som bidrar til å vise frem arbeidsmulighetene i en region for unge med høyere utdanning. Bedrifter og offentlige institusjoner har gått sammen og tilbyr nyutdannede midlertidig jobb, koplet sammen med et faglig og sosialt program. Distriktssenteret har tidligere kartlagt bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram. Studien viste at traineeordningen hadde betydning for å bli boende, da mange valgte å bli etter at programmet var ferdig.

Muligheter for fremtidens Distrikts-Norge

Lokale, regionale og nasjonale politikere som ønsker at Distrikts-Norge skal være attraktivt som bosted for unge voksne, må diskutere dette og finne gode løsninger. På hvilken måte kan skoletilbudene leveres så nært heimstedet til elever som mulig? Vi trenger mer kunnskap om og eksempler på hvordan kommuner og regioner arbeider for å synliggjøre sitt arbeidsmarked. Dette gjelder også hvordan lokalt arbeidsmarked kan koples med utdanning. Har distriktskommuner et mulighetsrom for å gjøre seg attraktive for unge gjennom slike tiltak? Distriktssenteret bidrar til at det kommer mer kunnskap om tematikken i månedene framover.

Fakta:
Ungdommens distriktspanel ble opprettet av regjeringen høsten 2019, og er etablert og driftet av Distriktssenteret. Panelet jobber med å utarbeide 10 råd om framtidens distriktspolitikk. I dette arbeidet har vi hentet inn mange innspill fra ungdom i Distrikts-Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken