Ungdommen - og oss andre

Av

«Frykter store rølpefester». Slik lyder overskriften på Avisa Nordlands forside tirsdag.

DEL

AproposDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Bakgrunnen er at årets fadderuke ved Nord Universitetet starter til helga. Mannen bak frykten er Bodøs smitteverneoverlege Kai Brynjar Hagen.

Men Hagen er ikke den eneste som bør være redd. Det bør vi alle. Ikke nødvendigvis for å bli smittet, men for følgene av en ny smittebølge i Bodø.

En smittebølge med påfølgende inngrep i våre friheter. Friheter som i stor grad ble satt til side da koronaviruset traff oss i mars, men som vi nå sakte er i ferd med å få tilbake.

Advarselen er ikke minst betimelig med bakgrunn i det vi har opplevd andre steder de siste ukene. Først i Moss der et bryllup førte til ny smittspredning, deretter ombord på Hurtigrutens ekspedisjonsskip «Roald Amundsen».

Nå synes heldigvis smitten begge steder å være under kontroll, men hendelsene bør virke som en påminnelse om at koronaviruset fremdeles er blant oss, og at behovet for avstand og håndvask er like stort nå som før.

Husk ikke minst at dette gjelder oss alle, ikke bare studenter og annen ungdom på jakt etter en fest.

Det er nemlig svært lite som tyder på at ungdom har bidratt mer til smitte enn godt voksne mennesker. Snarere tvert om.

Utbruddet i Moss kom fra et bryllup med godt voksne gjester, og Hurtigruten er et profesjonelt reiselivsselskap der bortimot alt av rutiner likevel sviktet.

Det vil utvilsom ramme merkevaren knallhardt - og fortjent - men heller ikke Hurtigruten kan skylde på ungdommen.

Det har voksne mennesker nemlig en lei tendens til å gjøre. Helt tilbake til Sokrates, som alt for 2.500 år siden beklaget seg over ungdommens dårskap.

Dette til tross for at hver generasjon stort sett har oppført seg bedre og nådd lengre enn den som gikk foran dem.

Vi tror alle vi selv tilhører en gyllen generasjon, og en måte å holde den myten ved live på er å rakke ned på de som kommer etter oss.

"Kan De fatte og begripe hvor de har sin råskap fra», spurte Jens Bjørneboe retorisk da foreldregenerasjonens kritikk av ungdommens adferd og språkbruk nåde nye høyder midt på 60-tallet.

Og listet deretter opp kritikernes egen råskap: «Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warzawa, Berlin»!

Dette betyr ikke at ungdom skal slippe unna kritikk når de bryter smittevernregler, og setter seg selv og andre i fare. Advarselen til både nyankomne studenter og arrangørene av fadderuka er derfor betimelig: Husk at vi fremdeles lever i en epidemi!

Det er også bra at smittevernoverlegen er klar på at fadderuka likevel bør gjennomføres. Fordi den også har positive helseeffekter, ved å motvirke ensomhet og bidra til gode psykososiale levekår for 1.500 unge mennesker som snart er helt ferske innbyggere i Bodø.

Det er likevel et paradoks når vi ser på hvem som faktisk har bidratt til smittespredning hittil, at det igjen er de unge det advares mot. Slik det skjedde under russetida, en tid norsk ungdom stort sett gjennomførte på en utmerket og smittefri måte.

Faren ved denne type gjentatte advarsler mot de unge er at det kan få oss godt voksne til å tro at vi er bedre på smittevern enn ungdommen.

Vit da at om du retter pekefingeren mot andre, peker minst tre andre fingre mot deg selv. Og husk det neste gang du er på City Nord, eller ute for å ta en øl sammen med gode venner.

Vask deretter alle fingrene, og slutt å bekymre deg mer over andres rølpefester, enn din egen adferd. Det er nemlig den du kan gjøre noe med.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags