Tysk suksessmodell i Steigen

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Hvordan kan vi sikre rekruttering til næringslivet i distriktene? Samtidig som vi sikrer at enda flere av våre ungdommer får en bra utdanning? Det er ikke hver dag vi mener vi har løsningen. Steigenmodellen, eller yrkesfag i bedrift, begynner å bli kjent også utenfor Steigen. Vi skulle gjerne ha kommet på denne suksessfulle modellen selv, men her må vi nok gi æren til innovativt tysk næringsliv.

Nordland store utfordring er befolkningsutviklingen, med både færre ungdommer og en stor kunnskapsflukt av ungdom som flytter ut. Dette fører nå til at næringslivet sliter med å rekruttere nødvendig kompetanse, kanskje spesielt i distriktene.

Det Tysk-Norske handelskammeret er tydelig; Opplæringsmodellen har vært delaktig i Tysklands suksess innen næringslivet. Sammenlignet med yrkesfaglig opplæring i andre europeiske land, er den tyske modellen enkel og unik. Elevene tilbringer størsteparten av utdanningen i en bedrift i stedet for på skolebenken. Eleven tilbringer i gjennomsnitt tre-fire dager i bedriften og får lønn fra første dag. De resterende 8-12 timene har elevene undervisning ved skolen, i både allmenn- og yrkesfag.

Med næringslivet som pådriver, med inspirasjon fra denne modellen, ble Steigenmodellen født i 2014. Senere har den spredd seg til Hamarøy og til Troms, og kaller den iBedrift. Siden 2014 er det tatt inn 71 elever i 18 ulike fag. Bla. Mekanikere, matroser & røktere, barne- og ungdomsarbeidere og IT-arbeidere. Fagutdanningen skjer i bedrift i samarbeid med opplæringskontoret, mens fellesfag som norsk og matematikk tas ved Knut Hamsun vgs.

Fordelene er mange. I motsetning til tradisjonelle yrkesfag, gir Steigenmodellen en langt mer praktisk og glidende overgang fra skole til arbeidsliv, i tillegg til at opplæringen er bedre tilpasset kompetansen som kreves i næringslivet. Det er bedriftenes behov som avgjør tilbudet og fjerner utfordringen med lærlinger uten læreplass.

Modellen gir våre 15-16 åringer mulighet til å bli boende hjemme. Såkalt alternative modeller er kjent til å bidra til økt gjennomføring. Etter vår mening har dette bidratt til at vi får langt flere ungdom igjennom videregående opplæring, en utfordring Steigen deler med hele Nordland. Å investere i ungdommen er det lureste vi kan gjøre, og det har bedriftene i Steigen i aller høyeste grad gjort. Ungdommen igjen, får tilgang til nyeste teknologi og utstyr i bedriftene, som det offentlige da slipper å investere i.

Modellen er ikke uten utfordringer. Det er helt klart krevende for både unge elever og bedrifter å begi seg ut på denne utdanningen. Men synet ved å se både skolelei ungdom og sterke, ambisiøse elever vokse og utvikle seg i modellen og stolt fronte yrkesfag, mener vi understreker viktigheten av å tenke nytt innenfor yrkesfag.

God desentralisert utdanning. Med store avstander og delvis synkende elevtall, vil vi ellers møte en utdanningshverdag med færre yrkesfaglige klassetilbud. Resultatet er at våre ungdom må flytte lengre unna venner og familie for å få sin ønskede utdanning. I en sårbar alder, og ulik bagasje med seg på veien. Steigenmodellen er et svar på disse utfordringene. Etter vår mening fungerer modellen særlig godt i mindre lokalsamfunn, der elevgrunnlaget er mindre. Og som et supplement til tradisjonell yrkesfaglig utdanning, som fungerer bedre der elevgrunnlaget er høyere.

Hvem vil være med oss? Erfaringene fra Steigen håper vi nå Nordland Fylkeskommune tar med seg. Ved å ta eierskap til modellen kan fylket tydeliggjøre utfordringene vi står ovenfor, og også ha en del av løsningen, i deres stemme opp imot regjeringen og kunnskapsminister Guri Melby.

Utdanning er nøkkelen til alt. Men først og fremst arbeid og sosial inkludering. Å hindre frafall er et felles politisk mål. Omkostningene ved å ikke sikre ungdommens utdanning vil være svært store for den enkelte, men også for samfunnet. Den lokale, tilpassede utdanningen i Steigenmodellen sikrer en god framtid for barna våre, og øker sjansen for at de blir boende i lokalsamfunnet. En slik modell er derfor en politikk til beste for distriktenes framtid! Vi mener også at det er på høy tid å vurdere tilsvarende nasjonale ordninger.

I Steigen har vi nå ungdom i gatene igjen. Sammen med VG1 Studieforberedende utgjør skolen et lite, men økende og attraktivt tilbud for både lærere og elever. Dette gleder vi oss til å fortelle “verden” om i dag.

Fakta: I dag tirsdag møtes det tysk-norske handelskammer, næringslivsaktører og politikere til en Fokusdag i Steigen, arrangert av Steigen Næringsforum, for å diskutere akkurat rekruttering til næringslivet i distriktene og utvikling av Steigenmodellen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken