Ingen i den læstadianske forsamling er uberørt av den siste tids mediaoppslag om overgrep. Apostelen Paulus sier i 1. Korinterbrev: Om ett lem lider, da lider alle lemmene med (1. Kor 12:26). For å oppklare eventuelle misforståelser knyttet til forsamlingens håndtering av overgrepssaker, vil vi orientere om det arbeidet som har vært gjort, og gjøres, i vår forsamling.

Kristendommens lære er at overgrep er synd både mot mennesker og mot Gud. Dette har alltid vært lært i den læstadianske forsamling. Men vi har også lært å tilgi en angrende synder på samme måte som Gud gjennom Kristus har tilgitt oss. Apostelen Paulus sier: Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måte Kristi lov (Gal 6:2). Vi tror at Kristi kjærlighets lov oppfylles ved å tilgi den som bærer på syndebyrder. Dette er vanskelig å fatte for den menneskelig fornuft, men vi tror det er mulig gjennom Kristi kjærlighet.

Fortidens fortielser, som var et resultat av tabuene i samfunnet omkring vold og seksuelle overgrep, krever sitt oppgjør - også blant oss. Mange har lidd i årevis før de har fått hjelp og bærer fortsatt på arr. Noen lider sikkert fortsatt i det stille. Kanskje den siste tids hendelser kan være starten på at flere kan få kyndig hjelp.

Blant de tyngste byrder et menneske må bære, er de som følger av seksuelle overgrep. Den oppgaven som også hører til Kristi kjærlighet, å lede et offer for overgrep til den faglige hjelpen de har trengt, har i mange tilfeller på grunn av manglende innsikt vært forsømt. Denne erkjennelse har de senere år ført til at det har vært arbeidet mye med hvordan predikantene i vår forsamling best kan komme overgrepsofre til hjelp, når de som sjelesørgere får kjennskap til slike saker.

Arbeidet som har vært gjort innen forsamlingen har sitt utspring i samarbeidsmøter mellom predikanter i Sverige, Finland og Norge. Ledetråden har vært at et offer for overgrep skal ha all nødvendig hjelp. Det dokumentet som dessverre er lagt ut for offentligheten er et uferdig skriv som ble laget av predikantene for noen år tilbake. I arbeidet som gjøres av predikanter sammen med fagpersoner legges det vekt på det offentlige hjelpeapparatets tilbud og myndighetenes krav. Predikanter skal ikke opptre som etterforskere, men bidra til at offeret får hjelp og at nye overgrep forebygges. I dette ligger også at meldeplikten ivaretas og at offentlige hjelpeinstanser involveres. Predikantenes oppgave er med Kristi kjærlighet å ivareta sjelesorgen for offer, overgriper, familie og forsamling. Det er en oppgave som ingen offentlig myndighet kan klare.

Mediedekningen den senere tid viser hvor viktig det er å få mørkets gjerninger fram i lyset. Det er også kjernen i kristendommens forkynnelse: mørket ble til lys.