Reiselivet i Nordland kan bidra med lokale løsninger på globale utfordringer

I Lofoten, som har hatt en særlig god vekst i turisme de siste årene, jobbes det på flere hold og av flere aktører for å sikre en bærekraftig vekst., skriver Kristin Krohn Devold.

I Lofoten, som har hatt en særlig god vekst i turisme de siste årene, jobbes det på flere hold og av flere aktører for å sikre en bærekraftig vekst., skriver Kristin Krohn Devold.

Av
DEL

KronikkFN har definert en rekke utfordringer som verden står ovenfor. Klimaendringer, urbanisering og ungdomsledighet er globale trender som krever lokale løsninger. Reiselivsnæringen, som en av verdens raskest voksende næringer, kan bidra med løsninger lokalt.

Befolkningsvekst og urbanisering er en økende utfordring i verden, også i Norge. Så mange som to av tre vil være bosatt i byer innen 2050, ifølge FN. Samtidig sliter mange distriktskommuner med å holde på innbyggerne sine, særlig de unge, mens antallet eldre øker. Hvordan kan kommunen, gjennom sin reguleringsplan, utvikle en bærekraftig kommune som er god å bo i og god å besøke – også i fremtiden?

En motor for samspill både lokalt og regionalt: Vi er overbevist om at reiselivet kommer til å spille en nøkkelrolle i fremtidig kommuneutvikling. Hvilke bedrifter skaper de sosiale arenaene som gjør at folk blir boende et sted? Det er hoteller, restauranter, kafeer og utesteder. Fru Haugans Hotell i Mosjøen er et godt eksempel. Hotellet er en viktig jobbskaper med opp mot 160 ansatte i høysesong, og skaper ringvirkninger for andre næringer i byen. Hotellet har over mange år samarbeidet med ulike næringsaktører på Helgeland, det være seg matprodusenter, opplevelsesbedrifter, transportaktører og kulturlivet. Den amerikanske professoren Richard Florida, som er en av verdens fremste eksperter på urbanisme, mener det viktigste for en by er å tiltrekke seg «den kreative klassen» som har lyst til å skape noe. Fru Haugans passer godt inn i denne beskrivelsen. Hotellet har blitt en motor for samspill og utvikling både lokalt og regionalt.

Ordførere som vil ha flere innbyggere, må dermed tilrettelegge for jobber og kompetansemiljøer som bidrar til at kommunen blir et attraktivt og sosialt sted å leve. Det er særlig viktig for mange distriktskommuner som har store utfordringer med å holde på sine innbyggere.

En viktig integreringsmotor: FN definerer også eldrebølgen og økende ungdomsledighet som to store globale utfordringer. De siste fem årene har utgiftene til sosialhjelp i Norge økt med 45 prosent. Utviklingen tvinger oss til å fremme og satse på næringer som evner å få unge og innvandrere i jobb. Reiselivsnæringen har allerede tatt et stort ansvar:

  • Hver tredje reiselivsansatt er under 24 år
  • 43 prosent av arbeidsstyrken har utenlandsk bakgrunn

Veldig mange unge og innvandrere får sin første jobb på et hotell, en restaurant eller hos en opplevelsesbedrift. Disse bedriftene er viktige integreringsmotorer som bidrar med løsninger lokalt, ved å sysselsette grupper som lett faller utenfor arbeidslivet. En befolkning som bidrar med skatt er den viktigste motvekten til å finansiere eldrebølge og utenforskap.

En likestilt bransje: Manglende likestilling er fortsatt en stor global utfordring. Menn utgjorde i fjor om lag 60 prosent av den globale arbeidsstyrken på 3,5 milliarder mennesker. Selv om Norge regnes som et av verdens mest likestilte land, er det er langt færre kvinnelige ledere enn mannlige ledere i landet vårt. Slik er det ikke i reiselivet. I de store hotellkjedene er cirka 50 prosent av lederne kvinner. Hvilke andre næringslivsgrener kan vise til den samme statistikken? I de største norske byene er det arbeidsplasser for både kvinner og menn, men slik er det ikke nødvendigvis ute i distriktene. Damene flytter fra bygda. Og hva skyldes det? Jo, mange kommuner har ikke satset på næringer som tiltrekker seg ambisiøse damer. Kommuner som klarer å skape arbeidsplasser for begge kjønn, vil ha bedre forutsetninger for at unge familier velger å bosette seg der.

Nærmer seg null i utslipp: Klimaendringer er naturligvis høyt oppe på FNs agenda. Det skjer en enorm omstilling i reiselivet for å bli mer miljøvennlig. En fersk rapport utarbeidet av byrået Stakeholder på vegne av NHO Reiseliv viser at samlede CO2-utslipp fra norsk reiseliv er 3,6 millioner tonn CO2 i 2018. Det er mer enn fire ganger mindre en norsk olje- og gassutvinning (14,6), over tre ganger mindre enn industri og bergverk (12,1), og også betydelig mindre enn privatbiler (4,7) og norsk jordbruk (4,4). Flyreiser står for 53 prosent, cruise for 16, passasjerskip for 13, bil og camping for 12 og overnatting og servering utgjør kun tre prosent av samlede utslipp fra reiseliv. Utslippene fra overnatting og servering forventes å falle betydelig etter hvert som alle bytter ut oljefyrene med utslippsfrie oppvarmingsløsninger, og bør gå mot null allerede neste år. Rapporten finner at sysselsettingen innenfor overnatting- og servering har økt med 33 prosent siden 2012, mens utslipp av CO2 har falt med 13 prosent. Restauranter, hoteller og opplevelsesbedrifter har gjort en god innsats for å bli mer miljøvennlig. Også her er Fru Haugans Hotel et godt eksempel. Hotellet har i flere år vært sertifisert som Miljøfyrtårn, de kjøper 100 prosent fornybar energi, og de tilbyr gjestene lokal og kortreist mat.

I Lofoten, som har hatt en særlig god vekst i turisme de siste årene, jobbes det på flere hold og av flere aktører for å sikre en bærekraftig vekst. Gjennom Destination Lofoten sitt arbeid med å kvalifisere Lofoten for merket bærekraftig reisemål, deltar destinasjonsselskapet i flere prosesser med blant andre kommunene, Lofoten avfallsselskap, Lofoten friluftsråd, Statens vegvesen, politiet og Nordland fylkeskommune.

Fylkeskommunen må satse på el-transport: Reiseliv i seg selv er altså ikke knyttet til store utslipp. Det som gir utslipp er transport. Men, for både bil, båt, buss og ferge er det nå fullt mulig med el-transport. Andelen el-biler vokser, og med utrulling av utslippsfrie busser og ferger vil CO2-utslippet reduseres kraftig. Fylkeskommunen og andre offentlige innkjøpere må være like konsekvent i valget av buss og ferger, som myndighetene har fått til med elbilsatstingen i privatmarkedet. Noen er flinke, mens andre har lang vei å gå. Teknologien eksisterer allerede og blir stadig bedre. Grønn omstilling av luftfarten vil ta lenger tid, men mellom 2005 og 2030 vil CO-utslippene fra næringene som inngår i EUs kvotesystem for luftfart, være redusert med 43 prosent. Det betyr at vi allerede i dag kan kutte CO-utslipp fra transport drastisk, uten å ty til nedbygging av fremtidsnæringer som reiseliv eller fiskeeksport.

Kan reiselivet løse alle globale problemer? Selvsagt ikke, men som en av verdens raskest voksende næringer vil reiselivet få økt betydning. Politikere over hele verden har et ansvar for å ta tak i de globale utfordringene som FN skisserer. Norske kommuner som satser på reiseliv, vil få god drahjelp i arbeidet. Hvorfor? Fordi reiselivet kan bidra med løsninger lokalt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags