Har Selbudommen slått fast at samene er et urfolk ?

Av
DEL

LeserbrevFørsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiT, Ande Somby, skrev i innlegget «Hellesvik Airlines og Fornorskningsmuseet» den 22.5. 19 i «Nordnorsk debatt» at «Som kjent har Høyesterett i plenum (HR-2001-4-B – Rt-2001-769 s. 791) lagt til grunn at samene utvilsomt er et urfolk i ILO konvensjonens forstand.»

Den dommen Somby viser til blir ofte omtalt som Selbudommen. Selbudommen gjaldt spørsmålet om de to siidaene Essand og Riast Hyllingen hadde reinbeiterett innenfor nærmere angitte områder i nærheten av Selbusjøen i Trøndelag.

Er Somby sin påstand faglig holdbar? La oss se på det.

Under rettsforhandlingene uttalte førstevoterende Matningsdal blant annet at «Det er ikke tvilsomt at samene etter denne definisjonen har status som urfolk i Norge». Det som ligger i Matningsdal sin uttalelse er at han mener at samene er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i ILO-konvensjon nr. 169.

Videre uttalte Matningsdal at «Jeg finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på de to konvensjonene, forholdet mellom dem og anvendelsen i tvister mellom private parter. Slik jeg ser det, er de norske rettsreglene om alders tids bruk, basert på tradisjonelle norske rettskilder og med den tilpasningen som må gjøres for reindriften, tilstrekkelige til å begrunne beiterett i tvisteområdene.” (Retstidende s.790))

Andrevoterende Rieber-Mohn uttalte dette: ”Førstvoterende har redegjort for de generelle folkerettslige regler om urfolks rettigheter. Jeg kan ikke se at det foreliggende materialet gir grunnlag for å anta at disse regler gir reineierne i denne sak rettigheter eller påfører grunneierne plikter, utover det som følger av de tradisjonelle regler om rettserverv ved alders tids bruk, slik jeg mener disse må tilpasses de særlige forhold som gjør seg gjeldende innen reindriften. Det kan nevnes at tvisten i denne sak gjelder områder hvor reindriften fra gammelt av har støtt mot grunneiernes bruk av utmarka, og hvor det nødvendigvis har måttet skje en viss avgrensning av de motstående interesser.

Jeg tilføyer at jeg under ingen omstendighet kan se at de folkerettslige forpliktelser som her foreligger, kan ha medført en endring i de internrettslige reglene om alders tids bruk som forskyver rettsforholdet mellom de private partene i saken. ” (Retstidene s. 818.)

Som en kan se så går det fram av begge dommerne sine uttalelser at om samene er å anse som et «urfolk» eller ikke, er uvesentlig eller ikke avgjørende for spørsmålet om samene har beiterett i nevnte områder.

Matningsdal uttalte altså at: ”Det er ikke tvilsomt at samene etter denne definisjonen har status som urfolk i Norge”.

Dommer Matningsdal fremmet sin påstand uten begrunnelser og/eller henvisninger til betenkninger eller faglige utredninger rundt faktagrunnlaget. Dermed må hans uttalelse om dette betraktes som ren synsing.

At Matningdal ikke kunne vise til noen betenkning eller faglige utredninger rundt faktagrunnlaget er ikke underlig, for den gangen fantes det ikke en eneste betenkning eller utredning som drøfter om samene er et «urfolk», og slike utredninger finnes fortsatt ikke.

Domsslutningen henviser heller ikke til ILO-konvensjon nr.169. Den bygger kun på reindriftsloven § 2 første ledd 3. punktum og alders tids bruk. Dermed kan ikke Matningsdal sin uttalelse oppfattes som annet enn en slengbemerkning, i jussens latin kalt for et «obiter dictum».

Under avstemmingen stemte dommerne over følgende formuleringer: «Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Matningsdal» og «Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Rieber-Mohn.»

Når høyesterettsdommerne uttaler at de «i det vesentlige» er enige med henholdsvis Rieber-Mohn og Matningsdal, så må det være noe som er «ikke vesentlig» i begge utlegninger, og som dommerne ikke tar stilling til eller kanskje er uenig i. Da utsagnet om samenes status som urfolk ikke er avgjørende for saken («ratio decidendi») kommer den her inn under kategorien «ikke vesentlig» eller «uvesentlig».

Denne slutningen kan trekkes både fordi at det går fram av uttalelser til begge dommerne, at de betrakter spørsmålet om «samene som urfolk» som uvesentlig for saken, og fordi at i domsavsigelsen er ILO-konvensjon nr. 169 ikke nevnt eller henvist til. Det står heller ikke i domsavsigelsen at samene er et urfolk.

Det at Matningsdal, i en slengbemerkning under rettsforhandlingene, fremmet en ubegrunnet- og udokumentert påstand om at samene er et urfolk, er ikke noe faglig holdbart grunnlag for å hevde at Høyesterett i sin domsavsigelse i Selbudommen har «lagt til grunn at samene utvilsomt er et urfolk i ILO konvensjonens forstand.».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags