Veien til paradis

Bilde fra toppen av Sanna, Træna ytterst på Helgelandskysten

Bilde fra toppen av Sanna, Træna ytterst på Helgelandskysten Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserbrev”Very close to paradise” sa Manu Chao om Træna når han besøkte øyen 2011.

Jeg er enig. Mitt i høysommeren som rammet Nord-Norge de seneste ukene er det vanskelig å hoppe på båten for å selv dra på ferie. Jeg bor jo i ferieparadis, hvorfor dra når varmen endelig er kommet? Men billetten er bestilt og jeg reiser mot sydligere Skandinavia. S

amtidig gledes jeg av å vite at det er mange andre som får nyte dette landskapet i godværsdager. Træna i sin fulle prakt. Siste måneden er det mange nye ansikter, nye sykler og fremmede kjøretøy på Træna når man går gatelangs. Ikke bare i festivalen.

Denne sommeren har vi opplevd en kraftig øking av tilreisende - det vitner samtlige service-steder om her. Er det kun på grunn av vær eller fordi fler og fler nordmenn velger å legge ferien i hjemlandet? Eller så er det rett å slett fordi det har blitt fler satsninger på opplevelsesnæringen på ytre Helgeland de siste årene?

På Træna har nytt overnattingssted åpnet på Selvær, det har blitt fler AiR BnB-steder, kaféer og restauranter holder åpent vær dag og det finnes aktiviteter og opplevelser rundt vært hjørne - uten å for den skyld forstyrre roen og freden som mange slås av når de reiser hit. Også på nærliggende øyer skjer masser. På Lovund har hotellet blitt bygget ut, på Myken koker de whiskey og serverer kulinariske måltider, på Rødøy lokker Klokkegården og på Vega åpner snart nytt verdensarvsenter. Dette er bare noe av det som skjer i denne arkipelag av opplevelser.

Bilden av Helgeland som ferieparadis får jeg også bekreftet når jeg på turen sørover blar i flyselskapets magasiner. Her leser jeg flere steder om øyhopping på Helgelandskysten, om festivaler, kajakkopplevelser, midnattssolhimler og andre "må-oppleves"-anbefalinger. Det er også reklame for Nordlandspasset: "Travel like a local» Opplev så mye du vil i 7 dager, for kun 990 kr. Nå kan man reise på alle hurtigbåter og busser (dessverre inngår ikke fergene) uten å løse enkeltbilletter. Flott tiltak som vi på Træna vært med å utviklet.

Jeg leser også inn meg på Nord-Norsk Reiselivs årsmelding. Nord-Norge øker mer enn Norge generelt og 2016 vær det beste året noensinne for overnattingsbedriftene i nord. 26 % økte overnattingen av utenlandske turister fra 2015 til 2016. Årsrapporten er fylt av slike tall.

Så masse bra som skjer i denne del av landet. Ja, jeg bor jo i ferieparadis.

Nord-Norge er det som vises frem internasjonalt når Innovasjon Norge lager merkevarekampanjer. Lofoten, Svalbard, Helgeland, Senja og Varanger. Ikke merkelig at fler og fler legger ferien til Norge og nord.

Steder som klarer å ta mulighetene dette gir, lage opplevelser og tilbud til tilreisende, de nyter godt av denne øking. Det leder til at fler starter bedrifter, gjør investeringer og etter hvert klarer av å leve året rundt av denne næring i nord. Det er godt for hele landsdelen.

Men. Det finnes en stor bekymring. Forutsetninger for det som ovenfor er beskrevet er at det går å komme seg hit, og at det går å reise rundt. At «travel like a local» betyr at man kan besøke naboøyene, dra inn på fjellet, hoppe av en buss og på en båt, at det korresponderer, at man ikke må være ruteplanlegger for å kunne forstå sambandene. Båter, veier tuneller og fly er vi avhengige av i dette topografisk spektakulære nord. Ikke det at det må gå fort, men det må gå.

Hva vil skje når båtrutene legges om? Når statlige penger skal spares inn? Skal vi kutte ruter, dra inn båter, lage færre alternativer og «forenkle»? Samtidig som reklameplakatene jeg passerer på flyplassen beskriver «må oppleves-øyeblikk» på fjell jeg vit at man ikke kommer seg til uten en svært komplisert rute.

For vårt lille øysamfunn lengst ut på kysten, Træna, som ses lysende med sin prakt fra flyvinduet, er et eksempel på det storslåtte men kompliserte reisemålet. Hit kommer man seg ikke uten båt. Når nå båtrutene skal gjøres om på er det av aller største vikt at storsamfunnet som reklamerer for reiseliv i nord, også forstår at satse på reiseveier i nord. Det er ikke nøye hva båten heter, om den går på el eller diesel, om den alltid har gått eller er helt ny. Det viktige er at den går, att den stopper på naboøyene på veien, og at den tål det farvann den går igjennom.

Når jeg ser ned på Træna og Helgelandsøyene fra flyvinduet ser jeg ett hav av muligheter, jeg ser at lokalbefolkning og investorer utenfra har tort å satse og jeg ser fler potensielle investeringer for fremtiden. Som utviklingssjef i en av landets minste kommuner ser jeg med optimisme på denne nye næring i nord. En næring hvor faktisk offentligheten er en av aktørene. Spørsmålet er om storsamfunnet fatter at her oppe er paradis, og at det vøre uheldig for hele Reiselivs-Norge å kutte veien dit.

Moa Björnson.

Utviklingssjef Træna

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags