Gå til sidens hovedinnhold

Bodøs valg

Artikkelen er over 6 år gammel

Ja, hvor skal man begynne?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er en måned siden jeg skrev leserbrevet som nærmest satte Bodø på hodet. Leserbrevet har resultert flere titalls nyhetssaker og innlegg fra eksterne aktører. Hver dag er saken, eller rettere sagt sakene, blitt diskutert i byens gater, torg, kantiner, cafeer og barer, samt i alle sosiale medier.

Flere bekjente har til meg beskrevet Bodø som en delt by, men også at de fleste er glad for at noen endelig sa fra. Det er også mitt inntrykk, ut fra støtteerklæringer, og ikke minst en flom av tips om andre forhold, hvorav flere hører hjemme hos Økokrim. Tipsene har kommet via telefoner, eposter og Facebook-meldinger. Flere anonyme brev, poststemplet i Bodø, har dukket opp i min postkasse. Saken er blitt diskutert i bystyret, og jeg har fått telefonoppringninger fra politikere, forretningsfolk, venner av de involverte og fortvilte folk som håper jeg kan hjelpe dem med ett eller annet som de opplever som maktovergrep.

Dessverre, det kan jeg stort sett ikke. Jeg er i denne sammenheng en vanlig privatperson, riktignok med lang erfaring som journalist, men jeg verken bor eller arbeider i Bodø. Likevel er jeg er glad for å ha stukket hull på en verkebyll, for at ting som det ellers bare hviskes om, for en gangs skyld blir luftet ut. Nå tør til og med noen å åpne munnen, selv om de vet det vil kunne koste dem yrkesmessig og sosialt, om situasjonen vedvarer.    

Det er ingen tvil om at mye ikke er på stell i Bodø. Det faktum at et leserbrev nærmest kan sette byen i brann, forteller i seg selv at noe er galt.  

1

Den eneste negative tilbakemeldingen jeg har fått, med unntak av en offentlig Facebook-melding og Geir Are Jensens i Bodø Nu, er fra Rolf-Cato Raades advokat i Oslo. Raades fokus er tilsynelatende å finne «tysterne». I brevet truet de med injuriesøksmål om jeg ikke oppgir mine kilder. Det er naturligvis helt uaktuelt, jeg ville heller gått i fengsel. Heldigvis blir man neppe fengslet i Norge for å utnytte yringsfriheten til å skrive kritiske leserbrev om offentlige personer. Spesielt ikke når de vegne av fellesskapet forvalter budsjetter på flere titalls millioner i et nasjonalt kulturbygg til 1,2 milliarder. Dessuten hjelper det at det man skriver er sant.

I mitt brev stilte jeg en rekke spørsmål. Så vidt jeg kan skjønne er ikke ett eneste av disse er besvart på en måte som ikke setter Stormen-ledelsen i et dårlig lys. Stillingen til Raades gode venninne Beate Tverbak ble ikke utlyst før etter at spørsmålet om utlysningen kom opp via mitt leserbrev. Hvorfor ble den ikke ble utlyst før hun begynte!? Raades venn Ivar Kjølls engasjement som strategikonsulent ved Stormen ble heller aldri utlyst.

I tillegg til dette er det dukket opp en rekke andre forhold.  

På grunn av leserbrevet har også de uverdige forholdene rundt Bodø Rythm Group, der deler av bystyret igjen oppfatter det som om de er ført bak lyset, kommet fram.

Det er flere forhold rundt Stormen som ikke er forsøkt besvart, ikke minst de som har med produksjonsdelen å gjøre.

Et par forhold er blitt forsøkt dementert av Stormen/Rolf-Cato Raade. Det ene angår programheftet som Big Picture/Beate Tverbak laget på oppdrag av Stormen. I et innlegg i Avisa Nordland hevder Sturla Hagen, ansatt i Stormen konserthus og ifølge AN en kompis av Raade, at jeg bare kunne ringt og sjekket dette. En ting er at AN over lang tid har hatt store problemer med å få ut informasjon fra Stormen. En annen ting er hva Hagen faktisk skriver: «Men her er det ikke brukt en eneste kommunal/offentlig krone, da dette i sin helhet var et spleiselag fra 4 av våre sponsorer».

Er det da slik at det finnes to økonomier i Stormen? En offisiell, og en som involverer penger fra sponsor, og som Stormen-ledelsen tror de kan bruke som de vil? Det var tross alt Stormen som først ble fakturert for oppdraget.

Etter mitt syn burde Raade skrevet brevet selv, istedenfor å la en overivrig underordnet uten mye skriveerfaring gjøre det. Hagen mener for øvrig jeg må være misunnelig på Morten Jakhelln. Selv om jeg aldri har møtt vedkommende, kunne det vært noe i det. Hvem ville ikke kontrollert et av Norges fineste kulturhus sammen med en liten venneklikk, samtidig som han kan gå ut og inn av kontoret til sin gamle venn ordføreren og andre beslutningstagere?

Raade har selv forsøkt å tilbakevise min opplysning, innhentet fra Royal Scottish National Orchestra, om at han aldri er blitt tilbudt stillingen som direktør ved denne prestisjetunge institusjonen. Som «bevis» lot Raade en journalist fra Avisa Nordland lese deler av en epostkorrespondanse fra hans egen bærbare datamaskin mens han holdt den. Kommunikasjonsdirektøren ved RSNO heter Daniel Pollitt. I forrige uke avviste han igjen kategorisk, på vegne av ledelsen i RSNO at Raade noen gang er blitt tilbudt direktørstillingen, eller noen annen stilling, ved RSNO. Om RSNO hadde tilbudt Raade en stilling, ville de nesten garantert ha svart «ingen kommentar» første gang jeg spurte.

Raade, som aldri har vært på intervju i Skottland, hevder ledelsen ved RSNO ikke visste om at han ble tilbudt stillingen, fordi det var et engelsk hodejegerfirma som hadde tilbudt ham jobben. Men verken i Skottland eller Norge er det hodejegerfirmaer som ansetter viktige institusjonsledere over hodet på institusjonen. Det er rett og slett ikke slik ting foregår noe sted i verden. Om Raade har beviser på at han er tilbudt direktørjobben ved RSNO, er det nå, etter en måned, på tide at han offentliggjør dem. Før det skjer står min første kommentar rundt dette enda sterkere nå. Man kan få inntrykk av at Raade tror Bodøs befolkning har en gjennomsnittlig IQ som ligger rundt 50 poeng lavere enn resten av landets. Selv tror jeg den, selv om det finnes noe avvik, ligger et par poeng over, på grunn av at det spises mer fisk der enn andre steder.

Hvorfor skulle jeg lyve om dette? spør Raade i Avisa Nordland. Dette er etter mitt syn et høyst interessant spørsmål.   

2

I bystyresalen torsdag inntok Jakhelln det jeg vil beskrive som en offerrolle overfor kritikken som er blitt reist mot Stormen. Igjen: Kritikken går enten rundt forhold som er innrømmet eller ikke tilbakevist på noen betryggende måte. Fra talerstolen kunne det utrolig nok virke som om Jakhelln ikke var der for å svare, men for å instruere sin generalforsamling, altså bystyret : «Tenk dere om før dere beskylder oss for mer». Og bildet som han har hengende i Stormen kunne han godt ta med seg hjem igjen! Dessuten, i løpet av sin periode som styreleder har han ikke vært hjemme hos Raade mer enn tre ganger!

I bystyresalen skrøt også Jakhelln over Raades evner som personalbehandler. Han har snakket med de som nå er tillitsvalgte. Men ringte styrelederen noen av de tre topplederne som sluttet i løpet av kort tid i Stormen, uten å ha en ny jobb å gå til? Har Jakhelln sjekket med arbeidstilsynet, som vel er rett vei å gå? Nei, han gikk til en tillitsvalgt ved Stormen, som selvsagt vet at mannen som spør, altså styreleder Jakhelln, er direktør Raades nære venn. Jakhelln ønsket å berolige bystyret. Det han egentlig gjorde, var å gi en nærmest perfekt illustrasjon på at situasjonen er fullstendig uholdbar. Flere ansatte ved Stormen sier anonymt at de opplever at det hersker en fryktkultur, men de tør ikke å gå oppover i systemet.   

Det finnes ett unntak. Mens Jakhelln snakket for bystyret, kunne man gå rett ut på gata og kjøpe et eksemplar av Avisa Nordland. Der står en med nær tilknytning til Stormen fram på en dobbeltside. Det er Ulla-Stina Wiland som leder Nord-norsk jazzsenter.

Artikkelen begynner slik: «Jeg snakker på vegne av mange når jeg sier at vi ikke har tillit til Stormen-ledelsen…» Hun bekrefter den omtalte fryktkulturen i Stormen

«–  Vi har ingen å snakke med. Og da sikter jeg ikke kun til ledelsen i kulturhuset, men også den politiske ledelsen.»

Fra talerstolen i Bodø bystyre var budskapet at alt er i sin skjønneste orden. Påfallende mange så ned mens Jakhelln snakket. Bare ett bystyremedlem stilte Jakhelln spørsmål. Det var nær sagt selvfølgelig Brigt Kristensen (Rødt). Han omtales ofte som byens best likte og respekterte politiker, kanskje fordi han framstår som fullstendig ukorrumperbar.       

På samme bystyremøte hevdet rådmann Rolf Kåre Jensen at han ikke har noe overoppsyn med det kommunale foretaket Stormen. Han er bare en «rådgiver». Men slik Brigt Kristensen har påpekt et annet sted: Da bør jo heller ikke styreleder Jakhelln skyve rådmannen foran seg, slik han har gjort, og omvendt.

Angående valg av driftsmodell for Stormen, som kan koste Bodø kommune 60 millioner kroner: Siden rådmann Jensen bare har en perifer rolle som rådgiver, må vel driftsmodellen ha blitt endret av Jakhelln og Raade alene?

Men dette reiser nye spørsmål: Hvorfor er det nå rådmannen som fronter forsvaret av endret driftsmodell? Og hvorfor har han tidligere sagt at «han legger seg flat» i bystyret, når det 1) ikke er hans ansvar og 2) driftsmodellen som bystyret vedtok ikke er endret?! 

Alle som stikker hodet inn i dette virvaret vil skjønne at noe ikke stemmer.

Rådmannen skrev i sitt første svar angående dette spørsmålet til Avisa Nordland (20. august): «Administrasjonssjefen har innenfor styrets myndighetsområde ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. Administrasjonssjefen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret eller fylkestinget har behandlet saken.»

Rådmannens forklaring hørtes kunstig ut. Den er da også klippet rett fra nettstedet lederkilden.no («Styrearbeid i kommunalt eide foretak»).

Spørsmålene uteblir likevel ikke: Hvorfor ba administrasjonssjefen (rådmannen) ikke foretakets ledelse om å utsette saken til bystyret hadde sett på den, da driftsform for Stormen ble endret på et internt møte med ham, Jakhelln og Raade?

Så til leserbrevet rådmann Rolf Kåre Jensen og kommunaldirektør Stephan Skjelvan publiserte i Avisa Nordland 3. september, under overskriften: «Drifter Stormen ’ulovlig’ og i strid med bystyrets vedtak? Nei!»

Igjen er forklaringen full av huller. Jensen og Skjelvan hevder/antyder at kompensasjonsmodellen ble introdusert og behandlet i formannskap eller bystyre. Stemmer dette? Så langt jeg kan se er kompensasjonsmodellen ikke nevnt i noen saksfremlegg overfor verken formannskapet eller bystyret i Bodø. I disse står det derimot at det er utleiemodellen som skal videreføres.

Videre har rådmannen og kommunaldirektøren et tåkete budskap rundt merverdiavgift-håndtering, som jeg tror er ment å forklare endringen av driftsform. Men det var vel ingenting i «momslandskapet» som tilsa endring i driftsform. Det ble avtalt på et møte utenfor bystyret, og Jakhelln må enten ha ledet an, eller latt seg lede.

Viktigst av alt: Det eneste som skal kunne oppheve et bystyrevedtak, er et nytt bystyrevedtak. Noe slikt finnes ikke. Dermed faller hele argumentasjonen til rådmannen på stengrunn.

Brigt Kristensen er slett ikke den eneste som reagerer på hvordan ting ofte blir ordnet i Bodø kommune. I 2011 var Senterpartiets toppkandidat Ingrid Lien med på å få innsatt Ole Hjartøy som ordfører i Bodø, gjennom samarbeidsavtalen med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Her om dagen sto hun fram i et intervju med NRK Nordland på nett, og mer enn antyder at det var et feilgrep å støtte Hjartøy. «Den sittende posisjonen har skapt en kultur hun ikke vil være bekjent av, og Lien mener det er et demokratiunderskudd i Bodø kommune. Det har haglet med beskyldninger om kameraderi, lukkede prosesser og bystyrevedtak som endres, uten at de folkevalgte som Lien er informert.

– Det har utviklet seg en kultur som leder bort fra demokratiet, konkluderer Lien, som er leder for organisasjonsutvalget i Bodø» (Sitat fra NRK Nordland 10. september).

De siste par ukene har det dessuten dukket opp en sak som kan minne om Stormen-skandalen. Det viser seg nemlig at en intern gruppe av fem kommunale mellomledere jobber med å utrede privatisering av Bodø Bydrift, som har rundt hundre ansatte. Arbeidet har ingen som helst demokratisk forankring. Bystyret har ikke hørt et pip om det.  

3

Raades forsvarstrategi har vært å gå etter et ektepar jeg kjenner i Bodø, og som ikke har noen aktive roller oppi den smørja som er skapt. Om han hadde visst hvem jeg hadde snakket med, og hva jeg av ulike hensyn ikke forteller, ville han vært mer ydmyk. At han i det hele tatt forsøker å ta oppmerksomheten bort fra egne disposisjoner i Stormen på denne måten, er etter mitt syn ekstremt lite tillitvekkende.

Det han sier er også et alvorlig angrep på meg. Som journalist og forfatter lever jeg av min troverdighet. Jeg har aldri latt meg bruke av noen. Det kan virke som om Raade rett og slett ikke fatter at det finnes folk som setter sin integritet høyere enn personlig vinning.

Og da er vi over på Geir Are Jensen. Om han noensinne har visst hva integritet er, later det til at han har glemt det fullstendig. Geir Are Jensen har bygget opp Bodø Nu. Han er og har vært som erteris med mange av byens mest aktive investorer, og han har et tett personlig vennskap med Raade. Han er rådgiver for Høyre – en rådgiver med en egen avis kan være god å ha.

Om noen ennå tvilte: I sitt svar til meg («Den strøksneske metode») feide Geir Are Jensens bort all tvil om hvor hans lojalitet ligger. Nesten hele byen skjønner at veldig mye ikke er som det skal, og en lang rekke forhold er under granskning eller revisjon. Selv Bodø Høyre sier de støtter en slik kontroll av Stormen, kanskje mest for syns skyld, riktig nok.

Geir Are Jensen forsvarer og unnskylder sine mektige venner under press. Han bagatelliserer også det som er klare, påviste regelbrudd. Slik taler ikke under noen omstendigheter en ekte journalist.

Jensen tror han har avslørt noe når han i sitt svar skriver at jeg var forlover i ekteskapet til det aktuelle ekteparet. Det sto i Avisa Nordland lørdagen før, og da hadde jeg allerede sagt det samme på NRK.

Dette er ikke noe som noen har hatt grunn til å holde skjult. For det har ingenting med saken å gjøre.

Det var Geir Are Jensen, og ingen andre, som fikk meg til å skrive mitt første leserbrev, fordi han avviste at det finnes noe som kalles korrupsjonslignende tilstander i Bodø – enda han selvfølgelig kjenner langt flere slike saker enn jeg gjør. Jensen ba om eksempler, og de er jo enkle å finne i hans vennekrets som sitter i sentrale posisjoner.

Jensen forsøker nærmest å forklare hele ukulturen i Bodø ved å peke på ekteparet. En av dem kan visst ha et heftig temperament. Aha! De to er privatpersoner i denne sammenheng, de har ikke noen relevant stilling å bruke eller misbruke, de har ingen ansatte og driver en idealistisk medlemsforening uten å få ett øre i lønn, altså litteraturfestivalen Det vilde ord.

Også litteraturfestivalen forsøker Jensen å trekke inn i sitt forsvar for Raade, Jakhelln og Hjartøy og de andre vennene sine.

Det stemmer at jeg har gjort ting for Det vilde ord. Noen ganger har jeg stilt helt gratis. Andre ganger, som i vår, har jeg fått et minstehonorar. Det innebærer ca 3000 kroner for det som fort blir et par ukers arbeid. For en frilanser som meg er det en ren utgift. Men jeg hjelper gjerne idealistiske venner som vil skape en litteraturfestival i Bodø.

Gjett hvor mye Geir Are Jensen har gjort gratis for Det vilde ord?

På Facebook kalte Jensen det han selv skrev for «en retorisk øvelse». Han trenger helt klart retorisk trening, men det får være måte på.

Jeg har faktisk aldri vært borti noe mindre tillitvekkende i norsk presse enn Geir Are Jensen, på grunn av blanding av roller og tydelige agenda på vegne av Bodøs elite, som også gir ham reklameoppdrag, rådgiveroppdrag investeringsmuligheter og vennskap.

Fra nå av bør han være businessmann, investor, politisk rådgiver og fortsette å selge seg til høystbydende. Noen pressemann er han ikke. Dette er ubehagelig harde ord fra min side. Jeg hadde ikke skrevet dem, om de ikke føltes nødvendig. Men det finnes grenser, og Geir Are Jensen undergraver tilliten til de som forsøker å gjøre en ærlig jobb innenfor feltet.

Bodø Nu under Geir Are Jensen er ikke bare nok en svak lokalavis. Den er noe verre, nemlig talerør for en maktelite med skjulte agendaer. Da holdes Bodøs befolkning for narr. Det samme gjør våre forestillinger om pressens uavhengighet, som faktisk er en av søylene vår demokratiske samfunnsform bygger på.

I sin leder 29. august forklarer Avisa Nordlands redaktør Jan-Eirik Hanssen leserne hvorfor avisen har laget et nettverkskart over byens maktelite. Han skriver mye fornuftig som jeg respekterer ham for, men samtidig kaller han meg en «provokatør». Om det er ment i den forstand at det var jeg som stakk hull på byllen, er det greit. Men i denne sammenhengen er jeg snarere en varsler. Jeg har overhodet ikke noen glede av oppmerksomheten dette har gitt meg. Det har påført meg masse ubetalt arbeid, og jeg har alltid mer enn nok arbeid på mitt skrivebord som det er.

Hva hans egen avis angår: De lever i en presset hverdag, og har ikke all verdens ressurser til å bedrive kritisk, granskende journalistikk. Men dette har også med kultur å gjøre, og jeg tror den kan endres, slik at avisa til fulle oppfyller sitt samfunnsoppdrag. Slik at folk får tillit til avisa, og ikke føler seg hjelpeløse når de tipser om svært kritikkverdige forhold. Om de ikke står fram med navn og bilde, noe som i mange tilfeller ville betydd at de er ferdige i Bodø, kan de knapt vente noen aktivitet fra Avisa Nordland. Slik oppfattes det i hvert fall av mange som har kontaktet meg. De føler at de ikke har noen å gå til.   

4

Jeg har nå skrevet to leserbrev, helt uten noen egeninteresse eller vinning for øye. Grunnen er at jeg føler at jeg skylder Bodø en tjeneste. Der har jeg nemlig gjennom hele livet hatt fine opplevelser og møtt bra folk. 

Bodøs befolkning, som betaler for Stormen, har krav på en full opprydning. Slik det nå er forvalter Raade mange titalls millioner i året for å drive det som minner om et bookingbyrå.

Slik ble det, etter endringen av driftsmodell som to eller tre personer gjennomførte bak ryggen på de folkevalgte. Lokale artister som ikke trekker store folkemengder må betale for å spille i sin egen storstue. Carola fikk derimot rundt en halv million kroner. Skulle ikke Stormen komme det lokale kulturlivet til gode, og ikke svenske Grand Prix-artister fra 1980-tallet?

Byens visuelle kunstmiljø begynner også å bli utålmodig.           

Hjartøy har fått plassert sine gode venner, inkludert Morten Jakhelln, eiendomsinvestor og tidligere ordførerkandidat for Høyre Odd Emil Ingebrigtsen i styret for «Ny by, ny flyplass». Pluss sin tidligere politiske rådgiver Daniel Bjarmann-Simonsen som prosjektleder.Det er knapt som man tror det er sant. Folk med soleklare egeninteresser, og som tidligere har oppnådd fordeler som har vært så merkelige at de har nådd rikspressen, skal styre utviklingen på vegne av byens befolkning. Her har vi den perfekte opplegget for en TV-serie à la The Wire.

Og hva gjør ordføreren rundt Stormen-stormen? Jo, han sitter musestille, eller leser noe opp fra et ark, kanskje etter råd fra Geir Are Jensen. I likhet med de andre involverte håper han sannsynligvis på at alt skal blåse forbi, slik det alltid pleier å gjøre i Bodø. Personlig ville jeg vært høyst kritisk til en slik handlemåte uansett hvilken partitilhørighet ordføreren måtte ha (selv har jeg for øvrig ingen).

I bystyresalen i går uttalte Stormens styreleder at han er glad for at det pågår en internrevisjon, slik at ting kan komme på plass. Jakhelln tror muligens at det eneste som nå skal skje er at brudd på regelverk, og kanskje lover, skal pekes ut for ham og Raade, uten at det får konsekvenser. Ordfører Hjartøy holder tilsynelatende sin hånd over sine nære venner.

Kan man virkelig holde på slik som dette i dagens Norge, uten at det får noen konsekvenser? Kan Hjartøy bli gjenvalgt som ordfører, uten å ha løftet en finger for å rydde opp, mens alt fortsetter som før? Da er vi faktisk blitt et land av den typen «vi ikke liker å sammenligne oss med». Om ingenting skjer: Det vanskelig å forstille seg at nasjonale myndigheter kan overse alt som foregår rundt Stormen. 

Uansett hva som skjer: det er vanskelig å se for seg at Morten Jakhelln kan bli sittende som styreleder for Stormen, et nasjonalt kulturbygg til 1,2 milliarder. Og hvor er de andre i styret? De har også et ansvar som de må stå for.

Nordlands viktigste kulturinstitusjon kan ikke styres av to venner, som har ansatt venner i nesten alle andre posisjoner, og der styrelederen og rådmannen delvis skylder på hverandre, mens bystyret har det egentlige ansvaret uten å kunne forvalte det ordentlig, og ordføreren tilsynelatende er inhabil på grunn av vennskapene?

Den nye styreformannen må være en mann eller kvinne hvis integritet og uavhengighet ikke kan stilles spørsmål ved. Man må muligens til Universitetet i Nordland for å finne denne personen.

Og Bodøværingene må spørre seg selv hvilke type folk de vil ledes av.

Alt det andre får vi ta ved neste korsvei.

Godt valg.

Kommentarer til denne saken