Rydd opp i Hurtigbåt rotet, sjef Viseth. Tia der vi levde med hua i hainna e forbi!

Av
DEL

LeserbrevHei.
Den 14 november ble nok en hurtigbåt innstilt. Denne gangen fungerte heller ikke sms og epost varsling.
Hendelsen har i ettertid vært omskrevet i media. Det var ingen buss å rekke.
Morgenen etter gikk det buss til Hamarøy, men vi bor i Helnessund i Steigen.
Vi fikk heller ikke få svar på om båten gikk dagen etter.
Det gjorde den ikke. Verken tre båten til Helnessund eller på kvelden til Svolvær
Vi måtte ta inn på hotell. Vi fikk rom på Bodø hotell til 1250,- pr. natt. Pr. person. Dyrt.
Faktisk ikke lett å legge ut sånne beløp.
Neste morgen var vi heldige å få låne en bil i retur fra Bodø.
Noen som måtte kjøre til byen for å rekke fly.
Båten gikk selvfølgelig ikke dagen etter fra Svolvær.
Å bo i Steigen er blitt vanskelig, en dagstur til Bodø blir fort dager. Situasjonen er direkte uholdbar.
Folk skulle på jobb, vi er i ei travel tid. Akterutseilt i Bodø fører til at vi ikke kommer oss å jobb.
Det er en hån mot vår arbeidsgiver å sende ei melding og beklage ulempene det fører til at vi ikke kan møte på jobb.
Det er tydeligvis blitt en vane for Boreal.
Meldinger kommer som regel sent, og i god tid etter at buss og hurtigrute har forlatt.
Det mest fascinerende, våger meg frempå med irriterende, er likevel den mystikkens røyk som legger seg etter meldinga.
Det er ingen beskjeder å få. Ingen telefon nummer å ringe, utenom til jenta i skranken som kan gi deg billettpengene tilbake og ikke kan svare på om det muligens går båt dagen etter.
Så da står vi der, frustrerte distrikts idioter med et par tre hundre kroner i hainna og et beklager.
Ute siger natta på.
Det er vondt, skikkelig vondt å høre at ei flott, ung, dame på 37 år ikke kan bo Steigen, fordi hurtigbåten er blitt et sjansespill.
Påkjenninga for henne med total uforutsigbarhet og bil til Bodø for nødvendig behandling blir for stor.
I dag reiser ho mot sin vilje til Stjørdal, der kan ho ha forutsigbarhet i transport til livsnødvendige behandlinger.
Kreftsyke som må kjøre bil for å rekke kreftbehandling i Tromsø.
Det handler ikke om shopping, det handler om liv og helse!
Javisst, var vi forbanna, flere av oss som sto igjen på kaia.
I ettertid kjenner jeg meg bare ubegripelig trist, lei meg.
Jeg ser de som ikke tør stå fram, som nesten sniker seg unna journalisten, med blikket festa i gulvet, de vil ikke stikke seg fram.
Det er vondt å se.
Julesalmen vi elsker over alt og som sikkert dere også hører på:
Velsigna du dag over fjordan.
Velsigna du lys over land.
Velsigna de evige ordan.
om håp og ei utrakt hand.
Verg dette lille du gav oss
den dagen du fløtta oss hit.
Så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme
i armod og slit
Vi levde med hua i handa
men hadde så sterk ei tru
Og ett har vi visserlig sanna
Vi e hardhausa vi som du.
Nå har vi den hardaste ria
vi slit med å karre oss frem
mot lyset og adventstida
d'e langt sør til Betlehem

Gud fred over fjellet og åsen.
La det gro der vi bygge og bor.
Guds fred over dyran på båsen
og ei frossen og karrig jord.
Du ser oss i mørketids-landet
du signe med evige ord.
Husan og fjellet og vannet
og folket som leve her nord.

Måtte Gud og samferdselssjef Viseth, se oss, høre oss og ta oss på alvor,
Vi e rett og slett dritt lei av å bli så useriøst behandla.
Ja, vi e hardhausa, men tida med hua i hainna MÅ vær forbi!
Vi e nødt å stekk oss fram.
Rødd opp i rotet- NÅ!
Håpe samferdsel på fylket ser oss i mørketids-landet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags