Høyre og Statkraft

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevEtter at leserinnlegget mitt om forslaget fra Høyres programkomité var lagt ut på nettet, ble jeg oppringt av Nikolai Astrup, nestleder i programkomiteen. I telefonsamtalen påpekte han at forslaget ikke innebærer å selge norsk vannkraft. Jeg sa at opplysningene var hentet fra avisoppslag, og at jeg beklaget hvis de ikke var riktige. Både jeg og Rødt bestreber oss på å være redelige og sannferdige i det vi skriver.

Les også: Høyre vil ikke selge arvesølvet

Siden innlegget var lagt ut, ventet jeg med et nytt da jeg oppfattet at Astrup ville skrive og påpeke dette. Da kunne vi også få vite hva som egentlig ligger i Høyres forslag. Astrup skriver at jeg antyder at Høyre vil røre hjemfallsretten, noe jeg ikke gjør. I omtalen av konsesjonslovene trakk jeg fram viktigheten av hjemfallsretten. Samtidig er det et faktum at han i 2012 sa at Høyre ville oppheve hjemfallsretten for å likebehandle private og kommunale eiere med staten. Det er bra at dette er lagt bort.

Høyre vil delprivatisere hele selskapet, ikke bare utenlandsvirksomheten, slik enkelte tidligere forslag har gått ut på. Samtidig understreker Astrup at uansett størrelsen på privat andel, vil inntekten fra norsk vannkraft forbli i Norge. Det er vel og bra, men hvorfor vil de delprivatisere Statkraft?

Tilgang på frisk kapital er ikke et holdbart argument. Den norske staten har penger nok i oljefondet. Astrup bruker Statoil og Telenor som eksempler på vellykkede delprivatiseringer. Statoil har tapt enorme summer på sine utenlandssatsinger. Delprivatiseringen har bundet selskapet til å prioritere de private investorenes kortsiktige interesser som er lovbeskyttet. Statoil gikk også inn i oljesandproduksjon som har påført både mennesker og miljø i Canada store skader. Telenor på sin side har vært involvert i flere korrupsjonsskandaler, senest gjennom VimpelCom i Usbekistan. Verdiene disse selskapene har skapt utenlands er basert på virksomhet som ofte ikke tåler dagens lys.

Astrup skriver om tapene som Statkrafts risikofylte utenlandsinvesteringer har ført til. Han mener at mine argumenter betyr at Rødt vil fortsette med dette. Det vil vi selvsagt ikke. Vi var i mot at Brundtland-regjeringa gjorde Statkraft til AS, fordi det alltid er første skritt i en privatiseringsprosess. Selv om staten opprettholdt 100 % eierskap, begynte selskapet å operere som et vanlig aksjeselskap.

Rødt vil at vannkraften skal nyttiggjøres bl.a. i kraftforedlende industri og at eksporten av elektrisitet skal reduseres til et minimum. Billig norsk vannkraft må igjen bli et industripolitisk virkemiddel for å utvikle arbeidsplasser i bl.a. norsk landbasert prosessindustri. Et heleid statlig Statkraft er strategisk viktig i en framtidsrettet klima- og miljøpolitikk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags