Gå til sidens hovedinnhold

SKØYTEBYEN BODØ

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På ettervinteren 1970 var det skøyteløp på gamle Bodø Stadion. Det var mildvær og isen var dårlig. Likevel gikk Kees Verkerk og Ard Schenck demonstrasjonsløp sammen med de norske eliteløperne. Skøyteeliten kom nordover etter at sesongen var avsluttet for å vise seg fram. Interessen fra publikum var stor, folk sto tett i tett rundt banen.

Det er tradisjon her nord med lek og idrett på is, og skøyteinteressen er fortsatt der, selv om klimaet setter grense for tilrettelegging av slik aktivitet.

Vi trenger derfor en isflate med tak over i byen vår. Et kunstfrosset isanlegg ville bli et gedigent kulturtiltak for barn og ungdom, og for voksne i alle aldre.

Mange andre byer i landet har allerede sine anlegg. Nærmest er Narvik hvor ishocky er det store. Tradisjonelle kunstfrossne skøytebaner er bygd i Tromsø, Trondheim, Hamar, Oslo, Arendal, Stavanger og Bergen. Til og med i Bjugn (Rissa kommune) har man fått på plass en innendørsbane.

I Bodø skal utbyggingsmilliardene etterhvert rulle. Et isanlegg må kunne omfatttes som et ikke altfor dyrt byutviklingstiltak. Det vil være med å trekke aktivitet til Bodø utenfra, ved siden av den betydningen det vil ha lokalt for befolkningen i byen og regionen. Tiltaket vil ha relasjon til både kultur og næringsvirksomhet.

Siden Bodø har et distribusjonssysten for vannbåren varmeenergi, vil det være avsetning av overskuddsvarmen fra et isanlegg på mange mulige lokaliteter i

byen.

På figuren nedenfor er et tenkt anlegg plassert i nær tilknytning til det nye sentralvarmeanlegget ved Junkersveien. Figuren viser at arealbehovet ikke er avskrekkende.

Saken adresseres herved til Bodø kommune og til byens mange bedrifter.

Kommentarer til denne saken