Det har vært mye uro omkring legetjenesten i Sørfold de siste tre år. Dette har berørt og engasjert pasienter, ansatte, politikere, administrasjon og media. Uroen har blitt forsterket av at det har vært minst tre saker som har levd sine liv samtidig.

Det har dreid seg om påstander om blåste varslere, klage på meg fra eget personell til fylkesmannen på en lang rekke forhold, inkludert fryktkultur og hersketeknikk.

Avtaler og økonomisk fordeling mellom legene har vært omtalt. Det har vært stilt spørsmål ved habilitet og dobbeltroller. Mine roller som helsesjef, fastlege, kommuneoverlege og sykehjemslege og avtalene knyttet til disse funksjonene har vært et element i mye av denne uroen.

Medieinteressen har åpenbart vært en ekstra utfordring for de involverte.

Der jeg har hatt mulighet, har jeg etter beste evne klarlagt de faktiske forhold og bakgrunn. Resultatet har vært rapporter til fylkesmannen, Indre Salten Revisjon, Stamina bedriftshelsetjeneste i flere omganger, arbeidstilsynet, skattemyndigheter og media.

Det har etter alle disse tilsynene blitt påpekt prinsipiell mulighet for rollekonflikt, men ikke funnet eksempler på dette. Det er ikke konkludert med kritikkverdige forhold forøvrig.

Ordfører har gjentatte ganger fremholdt at kommunen har hatt faglig god og rimelig legetjeneste, vurdert opp mot KOSTRA tall.

Kommunen har helt siden – 95 vært en likeverdig avtalepart der jeg aldri har vært i tvil om at det var et gjensidige ønske om å lage gode tjenester, sikre stabilitet og forutsigbarhet. Avtalene har i det alt vesentlige vært uendret siden fastlegeordningen ble etablert i 2001, men har blitt reforhandlet når endrede rammebetingelser har krevd det, eller når behovet har meldt seg. Kommunen selv evaluerte avtalene i både 2015 og i 2016 – uten å finne grunn til å endre på disse. Dokumentasjon finnes i saksfremlegg til kommunestyret sept. 2015 og i referat fra samarbeidsutvalg / forhandlingsutvalg av 260816, der det også fremgår at kommunen hadde valgmuligheter.

Likevel er det både fra media og politisk hold kommet antydninger om at mine roller og økonomiske forhold er urimelige og uryddige. Det forholdet jeg selv har opplevd som mest problematisk, har vært den åpenbare mulighet for samtidighetskonflikt som er der når mange funksjoner er lagt til en person. Dette har vært et tema i gjentatte drøftinger med kommunen. Sørfold har de siste 12 år hatt 1,5 lege + turnuskandidat. I brev fra KS er det indikert at det ville være normalt med 3 faste leger. Det åpenbare alternativet ville da være å ansette flere leger. Frem til 2016 var aldri dette et tema i drøftinger med kommunen. Det ville være utfordrende å få stabil legedekning til en utkantkommune med et lite pasientgrunnlag, og antagelig ville det være påkrevd med betydelige kommunale rekrutteringstilskudd. Jeg fikk ingen signaler om at det var et ønske om en slik løsning.

Skattelistene viser at leger tjener godt. Jeg hadde i 2016 årslønn 1 469 000 fra Sørfold kommune. Men skattelistene viser ikke hvor ulike rammene og innholdet kan være mellom tilsynelatende like stillingstyper. For å imøtekomme både interesse og nysgjerrighet skal jeg derfor gjøre et forsøk på å lage et forståelig oppsett over mine arbeids - og avtaleforhold.

Helsesjef: Ansatt fra 2002. Administrativ leder med personal - og økonomiansvar for 8,5 årsverk, i tillegg 3 fysioterapeuter. Det er svært uvanlig å legge disse oppgavene til kommuneoverlegen, og normalt er de tillagt en helse og sosialsjef utenfor legetjenesten. Arbeidsavtalen skiller ikke denne funksjonen fra kommuneoverlegefunksjon. I vilkårene ligger det permisjonsrettigheter som jeg ikke har kunnet benytte grunnet bemanningssituasjonen, og som kommunen i stedet har kjøpt ut.

Kommuneoverlege : Ansatt fra 2002. Dette er en faglig rådgiverfunksjon, er lovpålagt og anbefalt å være på minst 50 %. Innholder funksjon som smittevernlege, planarbeid, beredskapsrolle, psykisk helsevern, deltager i interkommunalt arbeid etc.. I Sørfold er systemansvar for øyeblikkelig hjelp døgnplass tillagt denne stillingen. I tillegg har det vært en funksjon som skal fange opp tilfeldige oppgaver. Jeg har representert regionrådet i forhandlinger med helseforetaket, jeg har representert kommunen i møte med den nasjonale klagenemnda for samhandlingsreformen, bidratt i arbeidet med regional smittevernsplan, sammen med arbeidsgruppen prøvd å redde Røsvik bo og behandlingssenter, sammen med kreftregisteret laget risikoanalyse for kreft i Sørfold, utvidelse av interkommunal legevaktordning,  – og en lang rekke slike oppgaver.

Stillingene utgjør til sammen 40 % av full stilling, har ubundet arbeidstid, jeg har vært tilgjengelig alle dager, hele året, har aldri hatt vikar. Derfor er den tilmeldt KLP som 100 % stilling, men avlønnet som deltid med 47000 pr mnd..

Sykehjemslege: Ansatt fra 1995 på sykehjemmet i Røsvik, etterhvert på to sykehjem, hver med 10 % stilling, men med tilgang til legetjeneste alle hverdager. Samme lønnsnivå som for helsesjef.

Tjenesten delvis utført av turnuskandidat som skal ha slik tjeneste i sin utdanning, og ved vikar ved fravær eller andre oppgaver.

Turnuskandidat: Avtale inngått fra 2006. Variabel inntekt i og med at kommunen har valgt en løsning der jeg har refundert vesentlige deler av kandidatens lønn, men får inntekt for veiledningsansvar avhengig av kandidatens produktivitet.

Fastlegepraksis.: Inngått i 1995, videreført som fastlegeavtale fra 2000.

I utgangspunktet organisert i tråd med sentralt avtaleverk § 8.2.

Dette innebærer at kommunen drifter praksisen, og legene ikke betaler noe for dette. Kommunen beholder da pro – capita tilskuddet fra staten – pr. d.d. 451 pr. pasient.

Forholdet mellom pro capita og betaling for selve pasientbehandlingen har vært gjenstand for mange diskusjoner mellom stat og legeforening. Derfor ønsket partene større forutsigbarhet da fastlegeordningen ble opprettet i år 2001. Det ble derfor fastsatt en leie som svarte til pro capita den gang, og dette kunne reguleres i hht. konsumprisindeksen.

De lokale avtalene var fra starten helt likelydende, og hadde en bestemmelse som regulerte dette forholdet når det var bare en lege i drift. De sentrale avtalene har nå en lignende bestemmelse, der gjenværende lege beholder alt pro – capita tilskudd ved kollegas død. Dette var dessverre situasjonen vi var i i 2002, da dr. Solli gikk bort. Etter dette var det ingen fast bemanning i hans stilling til 2006, og ordningen der jeg betalte begge leiene, og beholdt begge tilskudd, ble derfor videreført.

Men tilskuddet økte mer enn prisstigningen, og i tillegg avkortet kommunen leiekostnaden tilsvarende den kommunale stillingen for meg.

Da kommunen inngikk avtale med J. Hausel om bare 50 % tilstedeværelse i 2005/2006, ble hans leie avkortet tilsvarende. Disse forholdene medførte at det ble et overskudd som er grundig omtalt i media.

Jeg tilbød sommeren 2015 deler av overskuddet til Hausel for å bidra til at han ble værende. Han mente at det var kommunen som var motpart, og responderte ikke mer på tilbudet. I november 2015 tilbød jeg kommunen å øke min del av leien med 100%, fortsatt for å bidra til at Hausel fikk en bedre avtale. Samtidig ble avtaleperioden tidsbegrenset, slik det sentrale avtaleverket nå krever. Avtalen ble dermed inngått med varighet til sommeren 2018.

Bilordning: Jeg har pendlet Tverlandet – Straumen i 20 år. Men årsaken til at jeg ble innvilget bilordning i 2009 var ikke at jeg skal ha noen særordning. Bakgrunnen er at på dette tidspunktet ble kommunene ansvarlig for all transport av helsepersonell. Da mente kommunen at det var en billigere ordning for dem at jeg stilte bil til disposisjon, fremfor at de måtte ha en vaktbil parat til enhver tid.

Kostnaden for kommunen 4500 pr. mnd..

Vaktgodtgjørelse dagtid: Tariff festet ytelse, deles på alle legene. Varierer fra år til år avhengig av bemanning.

Jeg har grunn til å tro at verken innbyggere eller politikere i Sørfold har et komplett bilde av hvor mange ulike oppgaver som skal løses med svært små personellressurser. Eller hvorfor man har valgte de løsninger man har gjort, og hvilke avveininger man daglig må gjøre.

Den eneste politikeren i Sørfold som har fulgt alle forhandlinger og utvalgsarbeid gjennom 12 år, er ordføreren. Da blir folk i Sørfold helt avhengig av at han velger å gi forståelig og utfyllende informasjon i media, i politiske organer og i folkemøte.

Jeg har prøvd på denne måten prøvd å gi et bidrag til klarhet på ett område. Det er for meg mange andre forhold som trenger avklaring før man kan se en vei fremover. Og jeg har så langt liten grunn til å tro at det finnes evne og vilje til en slik opprydning.

Etter 20 år med stabilitet både i bemanning og avtaler, med forutsigbarhet og felles utvikling av en best mulig tjeneste, har det hele vært en overraskende og slitsom ende på kommunens og mitt prosjekt i Sørfold.

Men jeg holder fast i at jeg hadde 20 gode og konstruktive år i Sørfold. Jeg har fått en type støtte fra folk som jeg aldri hadde trodd jeg skulle oppleve, og som har gjort det mulig og meningsfullt å fortsette,  å ta en dag av gangen.

Jeg tenker på Bjørneboes ord om at ”... Jeg stopper. Ser meg tilbake. Egentlig var det lite…”

Jeg ser meg tilbake, men jeg synes ikke det var lite.