Rydd opp! Er det så vanskelig?

Ansvar: AN-journalist Kjetil R. Anda etterlyser en holdningsendring til hvordan man håndterer plastavfall.

Ansvar: AN-journalist Kjetil R. Anda etterlyser en holdningsendring til hvordan man håndterer plastavfall. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerHvis ingenting gjøres, har vi i 2050 mer plast enn fisk i havet. Det er den klokkeklare konklusjonen til World Economics Forum.

I rapporten «The new plastic economy» heter det at det hvert eneste minutt dumpes plast tilsvarende en fullastet søppelbil rett i havet. Eller åtte millioner tonn plast i året om du vil. Smak litt på det: Åtte millioner tonn plast havner hvert år i havet. Tallene er like sjokkerende som de er absurde, for som så mange ganger tidligere i denne spalten, må jeg igjen stille spørsmål til menneskehetens intelligens og empati.

For hvordan er det mulig? Hvor har det gått galt når folk hensynsløst og arrogant kan kaste fra seg søppel alle andre steder enn i en søppelbøtte? Og det er ikke snakk om en pose her og en pose der. Det er snakk om åtte millioner tonn hvert år, og 80 prosent av den kommer fra land. Kun 20 prosent av all havplasten på verdensbasis kommer fra virksomhet på havet. Det vil si at det er miljøsvinene på land som er den viktigste årsaken til at det ifølge FN dør en million sjøfugl og hundretusenvis av andre sjødyr hvert år grunnet plastforurensing.

I fjor skrev jeg en artikkel om at det er rekordlav bestand av enkelte sjøfuglarter her i Salten. Ingen kan kategorisk bevise at forsøpling er direkte årsak til de lokale forholdene her i nord, men ifølge en rapport fra GRID-Arendal har 40 prosent av all sjøfugl plast i magen. Og tro det eller ei, verken sjøfugl eller andre sjødyr har fordøyelsessystemer som er laget for å bryte ned plast. De to viktigste konsekvensene til plastforsøplingen er at sjødyr vikler seg inn i poser, tau og annen plast, eller at de faktisk spiser det.

Et soleklart bevis på de brutale konsekvensene, er World Wildlife Fund sin rapport fra 2015 som slår fast at antallet hval, fisk, sjøfugl og andre havdyr er redusert med nesten 50 prosent fra 1970 til 2012. At forsøpling i havet er en medvirkende årsak hersker det ingen tvil om.

Og det er ikke det at det ikke gjøres noe. Det gjøres bare ikke nok. Store aktører som dagligvarebutikker og hotellkjeder har allerede gått inn for å kutte betydelig i plastforbruket. Scandic-kjeden skal for eksempel fjerne 1,3 millioner sugerør fra sine hoteller, deriblant Scandic Havet i Bodø. Også i Bodø kommune nevnes konkrete tiltak for å redusere mengden plast som brukes.

Jeg tror imidlertid at hovedansvaret ligger på deg og meg. For uansett hvor mye eller lite plast det finnes i verden, hjelper det ikke hvis den kastes i naturen. Det må gjøres drastiske endringer i folk holdninger, og faktisk få dem til å forstå konsekvensene. NRK har laget en fantastisk dokumentarserie om temaet, og etter selv å ha sett «Planet plast» tar jeg med meg plasten jeg finner henslengt rundt forbi i naturen. En bitte liten innsats, som kanskje kan gi store forbedringer hvis flere gjør det samme. For det er vel ikke så vanskelig, bare man har et snev av empati?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags