«Lykkepromille». Bare smak på ordet.

Folkehelseinstituttet mener det er grunn til bekymring over "seniorenes" alkoholvaner.

Folkehelseinstituttet mener det er grunn til bekymring over "seniorenes" alkoholvaner. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Apropos«Ungdom er beruselse uten vin», mente den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832). Og selv om unge drikker mindre enn før – mens eldre til gjengjeld drikker mer – kan han umulig ha vært på en gjennomsnittlig studentfest.

Vi er inne i årstiden da nordmenn drikker mest, bare jula kan konkurrere i konsum. Sosiale medier oversvømmes av feriebilder med vinglass i solnedgang. Det skal grilles, og det skal drikkes grillvin eller sommerøl. På godværsdager er uterestauranten fulle; i alle betydninger av ordet. Ferien i Syden med lett tilgang på billig alkohol, eller dårlig vær på hytta med vinkartongen innen rekkevidde, bidrar til et samlet inntak av alkohol som kan få Blå Kors til å se rødt.

Nesten ukentlig serverer mediene oss saker om hvor sunt vin er. Og det er – sant nok – vitenskapelig dokumentert at rødvin i beskjedne mengder minsker faren for hjerte- og karsykdommer. For en tid tilbake mottok jeg personlig to oppfordringer. Den ene var gladmeldingen om at økologisk rødvin nå er å få kjøpt, og at jeg derfor kan bidra til et bedre miljø. Den andre tilfløt redaksjonen: Et stoff som finnes naturlig i rødvin, forsinker aldringsprosessen. På mus, vel å merke.

Et aldri så lite søk på nettet lærer oss at rødvin styrker helsen, reduserer risikoen for leddgikt, gir bedre hukommelse (spesielt hos kvinner) samt altså at vi kan se yngre ut og leve lenger. Bare for å nevne noe.

Noen tviholder rundt stetten, og påstår at økt alkoholkonsum ikke har negative sider. Det trenges det minst to glass rødvin for å svelge. Tallenes tørre tale kan gi noen hver en skikkelig blåmandag: Redusert arbeidskapasitet, sykefravær og helseutgifter på grunn av alkoholmisbruk ble for noen år siden estimert til mellom 18 og 19,6 milliarder kroner i året. Trygdeutgifter på grunn av alkoholmisbruk er ikke medregnet. Heller ikke menneskelige kostnader.

For noen år siden ble kampanjen «Lykkepromille» lansert, også i Bodø. Smak på ordet.

Kampanjen veileder studentene i hvor mange glass man bør drikke for å bli passe full i stedet for overstadig beruset. Appen «Lykkerus» er lansert. I og for seg et godt formål, men samtidig beviset på hvor akseptert alkohol er. Frp vil gjøre alkohol enda lettere tilgjengelig. KrF vil drikkepresset på jobb til livs. Partiene imellom sier ingenting; hvem vil vel gjøre seg upopulær hos velgerne ved å skru til kranene, eller fjerne taxfree-salget?

Selv generalsekretær i Det Norske Totalavholdsselskap som det het den gang, Marit Barene (!), så ikke noe galt i at folk drikker, selv om hun mener drikkepresset er for stort. Hun tørster kanskje etter flere medlemmer i DNT Edru Livsstil?

Alkoholvanene har endret seg. Nå mener Folkehelseinstituttet det er grunn til bekymring over eldres drikkekultur. Tidlig pensjonsalder og god økonomi gjør at «seniorene» drikker mer, spesielt vin.

Det er på ingen måte meningen å gi noen dårlig samvittighet over et glass vin, eller sommerfølelsen en iskald utepils gir. Men uten et mer edruelig forhold til alkoholens positive sider vil trolig følgende gravskrift bli mer vanlig enn mediene, politikerne og helsevesenet liker å tenke på:

Her hviler alkoholikeren med de fine blodårene ...

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags