Kan Bodø vokse bærekraftig?

I Bodø har det denne uka vært testing av en førerløs buss, og vi hører snakk om droner som skal fly bagasjen vår til og fra flyplassen. Dette kalles «smart transport».

I Bodø har det denne uka vært testing av en førerløs buss, og vi hører snakk om droner som skal fly bagasjen vår til og fra flyplassen. Dette kalles «smart transport».

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KronikkBodø vil bli «verdens smarteste by». Men hva som egentlig menes med dette er ikke helt klart. Som byutviklingsstrategi er det noe litt rart med smart. Smart by-konseptet knyttes gjerne til bruk av ny teknologi i utviklingen av infrastruktur, transportløsninger og boliger. Bodø kommune peker selv på at «smart by» handler om å sette mennesket, og ikke teknologien først. Dette er helt avgjørende – men også utfordrende. I Bodø har det denne uka vært testing av en førerløs buss, og vi hører snakk om droner som skal fly bagasjen vår til og fra flyplassen. Dette kalles «smart transport». Økt flytrafikk med en ny flyplass rettferdiggjøres i et «smart» perspektiv med at elflyene kommer fortere enn vi aner det. Bodø vil vokse, og det bygges veier som vil øke biltrafikken. Men er smart nødvendigvis bærekraftig?

I dag bor rundt 70 prosent av verdens befolkning i byer og rundt 70 prosent av verdens energi forbrukes i byer. Byene er sterkt avhengig av omkringliggende områder og regioner for tilgang på energi, mat og rent vann. Å endre karbonavtrykket til byene er med andre ord nødvendig hvis vi skal få til en grønn omstilling. FNs klimapanels nye rapport om status for verdens klimaarbeid er lite lystig lesning. Rapporten legger lista enda høyere for en byutvikling som både tilpasser seg et endret klima og som bidrar til å motvirke de mest negative endringene gjennom betydelige utslippskutt. Dette må gjøres ved å utvikle smarte løsninger knyttet til hvordan vi lever i byene våre.

I begynnelsen av oktober var Bodø vertsby for den internasjonale ISOCARP-kongressen som samlet mer enn 500 by- og regionplanleggere og forskere fra hele verden. Tema for kongressen var «Cool planning: Changing climate and our urban future», med fokus på hvordan framtidens byutvikling kan gjøre byer i stand til å håndtere effektene av klimaendringer, samtidig som byene og bybefolkningen bidrar til å redusere karbonavtrykket sitt. Kommunen brukte anledningen til å presentere og snakke om de store utviklingsprosessene som pågår, med vekt på hvordan byen skal ta en ledende rolle, både nasjonalt og internasjonalt, i det grønne skiftet.

Under ISOCARP handlet et arrangement om smarte Bodø. Her ble det pekt på noen mulige fallgruver ved smart by-tankegangen. Et sentralt punkt var fremmedgjøring blant befolkningen. Dersom det fester seg en oppfattelse blant folk om at utviklingen av Bodø dreier seg om å bli verdensledende og finne opp nye teknologiske duppeditter, er det lett å falle av lasset. Dette er uheldig, fordi det er helt nødvendig å ha folk aktivt med for å få til en grønn omstilling – med alt det innebærer av blant annet endrede vaner.

I alt snakket om den smarte og nye byen, er det lett å glemme at Bodø allerede er en by som kan videreutvikles ut ifra eksisterende kvaliteter og sin egen historie – på lag med befolkningen. Dette er kanskje ikke «smart», men kan være veldig lurt.

Et særlig spennende innslag under ISOCARP var presentasjonene av mulige framtidsscenarioer for Bodø, utarbeidet av en internasjonal gruppe unge byplanleggere, som hadde hatt noen intensive dager i Bodø. Her var det lite snakk om behovet for at Bodø skulle bli den beste og smarteste i klassen, men mange ideer om byplanlegging fundert på hva som allerede finnes av kultur og historie i byen vår. Vi håper det blir mer offentlig debatt om disse friske utenfraperspektivene på Bodø. Vi tror nemlig at de kan være viktige påminnelser om hva som allerede er bra og derfor verdt å ta med inn i den framtidige utviklingen.

I kjølvannet av ISOCARP ønsker Nordlandsforskning å bidra til at den offentlige samtalen om hvordan Bodø bør, kan og skal utvikle seg – med både menneskesentrerte, teknologismarte og grønne løsninger. Dette angår alle som bor i Bodø, og vi tar derfor debatten videre på Grønsj fredag 26. oktober. Nordlandsforskning kan gi ytterlige opplysninger om arrangementet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags