For Bodø handler satsingen på Smartby først å fremst om å skape arbeidsplasser. Innbyggerne kommer langt ned på lista.

Førerløs buss prøvekjører i Bodø, en del av framtidens Smartby?

Førerløs buss prøvekjører i Bodø, en del av framtidens Smartby?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KronikkSmartby-satsingen, slik vi kjenner den i Bodø, har ikke mennesker og menneskelig mangfold som fokus. Medvirkning fra Bodøs innbyggere kommer langt ned på lista over grunner til at byen vil bli smart. Også smarte byer trenger menneskelig mangfold. Universell design er en strategi for inkluderende byutvikling som skyver teknologien ned fra pidestallen og setter menneskelige behov i fokus. Denne måten å tenke tilgjengelighet for alle på, bør Bodø ta i bruk.

Smartby (SmartCity) er et internasjonalt samlebegrep for byutvikling basert på digitalisering og bærekraft. I praksis viser det seg å være vanskelig å definere; Smartby omfatter et bredt spekter av metoder og mulige løsninger rettet mot utvikling av bærekraftige byer. Det mest sentrale virkemiddelet i Smartby-tenkningen er teknologi. Fokus er i stor grad rettet mot teknologisk effektivisering av energiforbruk og transport i byene.

Smartby har et positivt innhold, og betegner en ambisjon og et arbeid for å gjøre byene våre bedre å bo i, gjennom å ta i bruk de mulighetene som moderne IKT gir. Men slik det er med mange motebegreper, har også Smartbyen en uuttalt bakside.

En ny rapport fra Arkitekthøgskolen slår fast at for byene Fredrikstad, Trondheim og Bodø handler satsingen på Smartby først og fremst om å skape arbeidsplasser og være attraktive i konkurransen om arbeidskraft og innbyggere. Ønsket om smartere drift og budsjettinnsparinger er også en viktig del av satsingen. Langt ned på lista kommer innbyggernes medvirkningsmuligheter. Ambisjonen om bærekraftig utvikling blir omtalt som et grønt alibi.

På denne bakgrunn er det mulig å hevde at Smartby-satsingen som dominerer deler av norsk byutvikling ikke har mennesker og menneskelig mangfold som fokus. Vi ønsker derfor å rette oppmerksomheten mot et annet prinsipp for planlegging og tilrettelegging – der menneskelig variasjon står i sentrum.

Den norske befolkningssammensetningen endres, vi blir eldre og mer flerkulturelle. Dette skaper nye utfordringer for arbeidet med å planlegge og legge til rette for steder og aktiviteter som er tilgjengelige for og kan inkludere alle.

«Universell design», «utforming for alle», «inkluderende utforming» og «universell utforming» er begreper som uttrykker noe av det samme. I norsk offentlig politikk brukes «universell utforming» som et prinsipp for planlegging og utforming av omgivelsene slik at de ivaretar hele befolkningens variasjon i funksjonsevne. Universell utforming kan betegnes som en tilgjengelighetsstrategi med særlig vekt på fysisk tilgjengelighet og tilrettelegging av de fysiske forholdene (inkludert IKT).

I den senere tid er begrepet universell design lansert. Rapporten «Trends in universal design» (2012), oppsummerer aktuelle trender i universell design i et europeisk perspektiv. Tre utviklingstrekk blir trukket fram som særlig interessante; et skifte av fokus fra regulering og minimumskrav til nytenking og innovasjon, fra fysisk tilgjengelighet til samfunnsmessig inkludering, og fra (kun) kostnader ved å oppheve barrierer til bærekraft gjennom samfunnsmessig deltakelse og bidrag.

Universell design går altså et skritt lengre og er ikke bare en strategi for tilgjengelighet basert på funksjonsnedsettelser, men en strategi for inkludering med utgangspunkt menneskelig variasjon, på alle livsområder (arbeid, skole, helsetjenester, kino, ferie, rådhuset, parkering, wc osv.). I tillegg setter begrepet universell design søkelyset på en estetisk interesse i tillegg til funksjon.

Gjennom å vektlegge likeverd har universell design som tenkemåte og planleggingsprinsipp et demokratisk potensial, og som kan bidra med et verdifullt tilleggsperspektiv i planlegging og utvikling av byer som er smarte for alle. Mens medvirkning og demokrati i plan- og bygningsloven og i byplanlegging er et abstrakt prinsipp, knytter universell design medvirkning og demokrati til et personbegrep, som er både mangfoldig, sårbart og kroppslig.

Universell design representerer derfor en tydeligere mulighet for å inkludere og romme alle mennesker i planlegging av Smartbyen. Det vil gi bærekraft i praksis.

  • I april åpnet Bodø kommune en bylab i Stormen bibliotek.
  • Bodø bylaben skal «teste ut banebrytende metoder og arenaer for innbyggerdialog».
  • Det er arrangert en rekke møter og arrangementer i bylaben. Prosjektet er ikke evaluert.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags