SMÅBEDRIFTERS KRISERESPONS I EN CORONATID

Av

Kriseberedskapen i svært mange bedrifter er begrenset, og det gjelder de minste og mest sårbare aller mest.

DEL

KronikkEn krise kommer som regel brått på. Mens veldig mange norske bedrifter for få uker siden kunne glede seg over gode årsresultater og et nytt år med optimisme, er situasjonen nå snudd på hodet.

Mye handler nå om å overleve, og mange, spesielt små bedrifter, vil falle fra. Reiselivsnæringen er et eksempel på en næring der bunnen har falt ut. Andre tjenesteytende næringer som frisørbransjen, kulturbransjen, mindre vareproduserende bedrifter og servicebedrifter har små marginer og lite oppspart kapital.

Mange av disse vil ha problemer med penger og mot til å starte opp igjen når krisen er over. Ringvirkningene for lokalsamfunn og spesielt distriktene aner vi bare konturene av.

Vi har de siste årene brukt mye ressurser på å skolere det offentlige beredskapsapparatet i kriserespons.

Dessverre har vi ikke gjort det samme når det gjelder næringslivet. Kriseberedskapen i svært mange bedrifter er begrenset, og det gjelder de minste og mest sårbare aller mest.

Hvordan skal en forholde seg til bankforbindelsen, kontrakter, andre eiere og interessenter i virksomheten, leietakere og leverandører og alle de andre som en er i et avhengighetsforhold til i kriser?

Hvordan skal en nå kunder med produkter og tjenester som ikke kan leveres på nett, og der fysisk møte er nødvendig?

Og hvordan er det med nettbaserte løsninger i regioner med ustabil nettforbindelse på grunn av sviktende infrastruktur?

Er det lurt å stenge ned og permittere alle ansatte i Corona-krisen, skal en ta det drastiske skritt å gå til skifteretten for å berge gård og grunn?

Hvordan skal en forholde seg til å regne på nye anbud og inngå nye kontrakter i en kaotisk situasjon?

Og burde en jobbe med å følge opp kundemassen med digital kontakt, om så bare for å beholde relasjonen? Og kanskje burde vi sørge for å få flest mulig innspill til nye produkter, tjenester, og leveranseløsninger for den «nye normalen» etter at krisen er over?

Mye av svaret er at bedriftene må tørre å ta svært drastiske grep de neste dagene og ukene. For noen bedrifter tilsier situasjonen at det beste dessverre er å melde oppbud, mens andre kan klare å raskt nok endre og redusere kostnader eller finne nye inntektsmuligheter. Nå gjelder det å finne løsninger for å overleve.

Uken før de nye karantenebestemmelser hadde vi noen av de mest innovative reiselivsbedriftene i Nordland på besøk på Nord universitets beredskapsledelseslaboratorium – NORDLAB.

Bedriftene i Arenaprosjektet «Innovative opplevelser» var seg svært bevisst den nye krisen, og viste en vilje til å være proaktiv og tenke nytt, å ikke gi seg.

Å tenke oppbygging av krise- og beredskapskompetanse for en post-Coronatid var et virkemiddel som var oppe til diskusjon, inkludert temaet finansiell kriseberedskap.

Nå, etter at det første sjokket har gitt seg, må et slikt framtidsrettet engasjement jobbes fram i alle næringer. Her må også universitetene bidra.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags