Kirkebøker er spennede

Den første som ble døpt i 1905 i Bodø kirke var radiomannen Vebjørn Tandberg.

Den første som ble døpt i 1905 i Bodø kirke var radiomannen Vebjørn Tandberg. Foto:

Av
DEL

LeserbrevHar du noen gang sett ei kirkebok? Nei, hvorfor skulle du det, tenker du. Fødsel og død, hva er interessant med det. Jo, det meste i kirkeboka er interessant. Mellom permene i boka, og livets ytterpunkter finner du spennende opplysninger og rystende historier. Ikke bare kan du lese om dine egne aner, faktisk om alle menneskene i Norge som levde og opplevde noe for 60-100 år siden og lengre.

Vi fødes og døpes. Noen døpes faktisk to ganger. Hjemmedåp skjedde når ungen var så svak eller sykt at den kunne dø før de rakk å komme fram til kirka. Disse barna ble etterpå kirkedøpt. Under dåp leser vi alle de morsomme og rare navnene de brukte før. Her står foreldrenes navn, kanskje får vi en overraskelse når vi ser farens navn. Her står adresser og yrker, det hjelper oss godt på vei. Hvis foreldrene ikke var gift skrev presten at ungen var «uekte». Jeg lurer på hvordan en uekte unge egentlig ser ut, jeg?

Femten år seinere går jenta og gutten til konfirmasjon. Oppdaterte personopplysninger om familie og bosted, koppervaksinen er tatt, det var viktig for folkehelsa. Og sjølvsagt leser vi karakterene de fikk – i kristendomskunnskap. Konfirmasjonen var viktig for de unge. Var du ikke konfirmert fikk du ikke lov til å gifte deg.
Ekteskap og begravelse, innflyttere og utflyttere, alt står i kirkeboka. Her ser du om oldefar dro til Amerika eller kanskje til Narvik? Jøss, gjorde han virkelig det, så ung?

Dødsfallene gir oss de mest dramatiske opplysningene. Gamle folk døde både av sykdommer vi sliter med i dag, men også av ukjente sykdommer som vaksiner og medisin gjør oss frisk fra. 1. mars 1880 døde 3 ½ år gamle Nils Theodor Jentoft på Kvalvåg utenfor Bodø «mens legen var på reise til barnet». Reiste han med hest og vogn eller ble han rodd? Uansett kom legen for seint.

I Slekt og Data Salten finner vi mye godt stoff i kirkebøkene. Derfor kjører vi nybegynnerkurs i å lese dem, som slett ikke er vanskelig. Skrifta i kirkebøkene etter 1850 er normal håndskrift, ikke ulik den mora di lærte da ho gikk på barneskola. På slektsforskerdagen holder jeg en innføring i kirkebøker. Kom og hør på meg 26. oktober på biblioteket.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags