Hvor går Nord-Norge i 2016? Selvsagt blir også vi berørte av oljenedturen. Det preger også vårt syn på framtidsutsiktene. Men utfordringene gir også muligheter.

Landsdelen eksporterer varer som verden ønsker å kjøpe. Vi er derfor mindre berørt enn for eksempel Vestlandet av den negative utviklingen innenfor olje og gass.

Solberg-regjeringens mantra er omstilling. Og alt tyder på at de nye nasjonale vekstnæringene er skreddersydde for landsdelen. Sjømat, reiseliv, ny prosessindustri. Det industrielle potensialet i Nord-Norge er ofte undervurdert. Særlig når vi nå ser flere eksempler på hvordan industri og produksjon tas tilbake til land i Europa. Der store konsern re-industrialiserer virksomheten til blant annet Sverige og Danmark.

Den siste uken har nyhetsbildet demonstrert landsdelens fortrinn. Vi har hørt om eventyrlig vekst i vinterturisme, samt formidable omsetningstall for salg av hvitfisk og oppdrettslaks. Nettopp fordi Nord-Norge nå har fått rollen som Norges «gullkyst», kan vi også se for oss at landsdelen blir mer attraktivt for nasjonale selskaper.

Ingenting er mer naturlig enn at politikk og næringsliv aktivt arbeider for at flere store selskaper får fast og stedlig tilstedeværelse i nord. Både i form av hovedkontorer og ringvirkninger Begge deler vil være viktige signaler. En nøkkel for nye etableringer vil selvsagt være at det legges til rette for tilgang på arealer.

Næringslivet i nord er preget av mer lokalt og familiebasert eierskap enn resten av landet. Det er bra. Men oppsvinget for Hurtigruten ASA viser at det ikke nødvendigvis er en ulempe med et blikk utenfra. I en globalisert økonomi er tilgang på kapital og kunnskap ofte avgjørende for å komme videre. Men når det økonomiske tyngdepunktet flyttes nordover, er det ingen grunn til at landsdelen skal spille rollen som filial. Og i en slik kontekst gir Hurtigrutens langsomme glideflukt fra Nord-Norge til Oslo grunn til ettertanke.

Det er selvsagt viktig å skue inn i det nye året. Men de lange tankene er enda viktigere. Og dessverre har vi nordpå ofte en tendens til å tenke kortsiktig. Politikere planlegger kun frem mot neste valg. Næringslivet mot neste årsresultat. Mitt håp for det neste året et at noen i Nord-Norge etablerer strukturer som styrker evnen til langsiktig tenkning.

Jeg tror vi trenger en tankesmie for nordnorske ideer. For de lange, strategiske og uavhengige tankene i et perspektiv som går 30–40 år frem i tid. Der flere stemmer fra ulike miljøer både kan utløse skaperkraft og levere premisser til politikk og beslutningstakere. Det kan romme innovatører fra ulike bransjer, entreprenørskap, næringsliv og akademia. Og kanskje også noen kloke mennesker som ser Nord-Norge utenfra.

Skjalg Fjellheim, kommentator i Nordlys