Skolehverdagen gjennom 100 år

Bildetekst: I 1953 flyttet sykepleierskolen inn i sine egne lokaler her i Rønvikveien 34. Bygget ble revet på 1980-tallet. Foto: Ukjent. Arkiv etter Åge Johansen, Arkiv i Nordland

Bildetekst: I 1953 flyttet sykepleierskolen inn i sine egne lokaler her i Rønvikveien 34. Bygget ble revet på 1980-tallet. Foto: Ukjent. Arkiv etter Åge Johansen, Arkiv i Nordland

Av

Sykepleierutdanningen har gått fra å være en utdanning hvor elevene i hovedsak lærtegjennom «opplæring på jobben», til å bli et universitetsstudium.

DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Sykepleierutdanningen har gjennom disse 100 årene utviklet seg fra å være en utdanning hvor elevene i hovedsak lærte yrket gjennom «opplæring på jobben», til å bli et universitetsstudium. Denne utviklingen har vært drevet fram av den generelle samfunnsutviklingen, framveksten av velferdsstaten etter krigen, kvinnekampen på 70-tallet og Norsk sykepleierforbunds iherdige innsats for faget.

Et spesielt trekk ved sykepleierutdanningen var kravet om at elevene skulle bo på internat. Internattilværelsen ble sett på som en viktig del av utdanningen, og der ble det lagt stor vekt på holdningsskapende opplæring. Elevene ble underlagt meget streng disiplin, som omhandlet bl.a. døgnrytme, bordskikk, orden og tiltaleformer. Å bryte reglementet kunne føre til at eleven ble utvist fra skolen. Internattilværelsen gjorde at elevene ble avsondret fra det øvrige ungdomsmiljøet.

Elev 1952: «Vi kommer bort fra ungdommene utenfor vår egen krets. Før jeg kom hit var jeg med i både ungdomslag og foreninger, og da turte jeg å hevde min mening i en diskusjon. Nu synes jeg liksom ikke jeg kommer på bølgelengde med de andre». Elev 1960: «Slik som vi levde var det naturlig at det ble fagprat om kvelden. Vi fortalte hverandre hva vi hadde opplevd, diskuterte og slo opp i bøker. Det må vel kunne kalles et heltidsstudium. Det viktigste, synes jeg i ettertid, var den psykiske støtten vi fikk av hverandre når vi hadde opplevd noe som voldte bekymring».

Fram til 1936 bodde elevene på sykehuset – etter det fungerte Parkveien 51 som internat og skole. I 1953 flyttet skolen inn i egne lokaler i Rønvikveien 34. I 1967 overtok fylket driften av sykepleierskolen, og i 1973 sto ny sykepleierskole med internat ferdig i Leiteveien 7.

Fra 1929 startet skolen med en 3 måneder lang teoriblokk, mens resten skulle læres i praksis. «Undervisningen begynte en time før arbeidstid, på fastende hjerte. Leksene måtte vi lese etter arbeidstid. Det var anstrengende etter arbeid fra kl. 07.00 til 20.00. For ikke å snakke om når vi hadde nattevakt 2–3 uker i strekk uten noen fridager». På 50-tallet utgjorde teoriundervisningen 21 uker i løpet av de tre årene. Etter 1960 økte teoriandelen jevnt og trutt.

I praksisstudiet ble elevene regnet som en del av sykehusenes arbeidskraft. Elev 1948: «Vi jobbet mye. Foruten arbeidet med pasientene gjorde vi mye husarbeid. Vi sto i stiger og vasket vinduer, vasket korridorer og tørket støv. Som elever var vi nederst på rangstigen».

Det var et veldig sterkt hierarki i sykehusene, og det var viktig at alle kjente sin plass. I en lærebok, som ble benyttet til 1960 sto det: «Sykepleierskens rapport til lægen gis muntlig. Hun skal åndelig og legemlig være i «giv-akt»-stilling. Hun skal rapportere alt saklig og vokte seg for å si noe som kan oppfattes som forslag til diagnose eller behandling». Elev 1960: «På en av avdelingene fikk vi beskjed om at vi måtte gå på sidene i korridoren. Midten var forbeholdt legene og pasientene. Årsaken var at gulvbelegget skulle bli jevnt slitt». Rektor Randi Eiring 1956: «Bra søkning til NKS´ sykepleieskole i Bodø. Større søkning hvis ikke elevene ble utnyttet på sykehusene.»

Året 1975 ble et vendepunkt i sykepleierutdanningens historie. Da fikk sykepleierelevene endret status, de ble studenter. Den historiske boplikten på internat ble fjernet, det ble innført semesterordning og i praksisstudiene skulle studentene studere, ikke være arbeidskraft. Praksisstudier på helligdager og om sommeren ble fjernet. Kvinnekampen var en viktig medvirkende faktor til disse endringene. I 1972 streiket sykepleierne for første gang. Utviklingen gikk videre, og i 1987 ble sykepleierutdanningen et studium på lik linje med andre høgskolestudier. I 1994 ble utdanningen en del av Høgskolen i Bodø, og flyttet til Mørkved.

Dagens sykepleierutdanning består av 50 prosent teori og 50 prosent praktiske studier. Avgangsstudent 2019 : «Jeg har vokst veldig mye som person. Jeg har opplevd stor tillit fra pasienter og pårørende, til tider har det føltes overveldende. Jeg har stått i mye fint og mye kjipt. Jeg har måttet reflektere over ting som jeg som et ungt menneske aldri har tenkt så mye på, f.eks. døden. Praksisperiodene var veldig lærerike».

I år er det 100 år siden Bodø fikk sin første sykepleierutdanning. I den forbindelse trykker AN en serie kronikker og faget den gang og i dag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken