Laks, læreplass og likhet

Av
DEL

KronikkNordland er et av Norges viktigste næringslivsfylker. Verdiskaping er på mange måter vår felles historie og vårt felles DNA. Verdiene kommer fra havet og fra krafta. Våre samfunn er bygd opp rundt det å skape verdier av naturressursene. På 800-tallet reiste vikinghøvdingen Ottar til Hedeby i dagens Tyskland. Med seg hadde han tørrfisk fra Lofoten. Fra land til by. Fra kyst til marked.

Over 1200 år etter Ottars reise skaper vi fortsatt gode lokalsamfunn basert på naturressursene i Nordland. I distriktene kan vi ikke leve av vern. Vi skal leve av bærekraftig vekst. Og kunnskap. Da kan vi skape nye arbeidsplasser og befolkningsvekst i hele fylket.

For Nordland skal ikke være en råvareleverandør. Vi skal bruke naturressursene i fylket til å skape spennende kompetansearbeidsplasser. De siste årene har lakseprisene vært fantastiske. Bedriftene eksporterer store kvanta laks og sjøørret fra landsdelen til alle verdenshjørner. Men historien har vist at prisene svinger. Det samme ser vi innen mineralindustrien og i den kraftforedlende industrien.

Da er løsningen langsiktig satsing på kunnskap. Vi har ansvaret for alle elevene som går i den videregående skolen i Nordland. Noe av det viktigste vi har gjort de siste årene er å vri tilbudene i den videregående opplæringen etter arbeids- og næringslivet behov: Vi har innført Nordlandsmodellen. En modell som skal bidra til å skape flere kompetansearbeidsplasser i møtet med naturressursene i fylket vårt.

Det er viktig at skolepolitikken henger sammen med næringspolitikken. Det betyr at vi trenger flere elever i våre videregående skoler som gjennomfører og blir fagarbeidere, og det betyr at vi trenger flere som tar fag som kan ta de videre til høyere utdanning.

Nordland er et av de største lærlingefylkene i Norge. Da fylkesrådet tiltrådte etter valget i 2015 satt vi ett mål fremfor noe annet: økt gjennomføring. Det har gitt resultater.

Gjennomføringen i videregående skole i Nordland har økt for hvert eneste år. På de studieforbedrende fagene ligger vi på landsgjennomsnittet. Og karakterene blir stadig bedre i alle fag. Vi har mange dyktige lærere i våre skoler som skal ha en stor takk for den innsatsen de gjør.

For noen år siden var det 300–400 kvalifiserte ungdom som ikke fikk læreplass i Nordland. I fjor var dette tallet redusert til 180. Men vi er ikke fornøyd. For det er helt urimelig det hvert eneste år starter 180 elever på et av våre yrkesfag, som etter to år må stå med lua i handa uten en læreplass.

Derfor tar vi to nye grep. Vi øker kravet til antall lærlinger når vi skal bygge nye bygg og kjøpe inn varer og tjenester i fylkeskommunen. I tillegg har vi besluttet å innføre en læreplassgaranti. For alle som er kvalifisert.

Vi mener at lik rett til utdanning er en av de viktigste velferdsreformene i vår tid. For oss handler dette om at fellesskapet må gi alle barn mulighet til et godt liv, uavhengig av familiebakgrunn, sosial status, kjønn, funksjon, økonomi eller geografi. Ingen er født med likt utgangspunkt.

I Nordland får alle videregående elever gratis frokost på skolen. Nå mener vi tiden er inne for at vi også skal innføre gratis skolelunsj. Læreplassgaranti og skolemat er rett og slett noen av vår tids viktigste reformprosjekter i Nordland.

Sunn skolemat gir bedre konsentrasjon, kan forbedre skoleresultatene og skaper fellesskap ved at alle elever samles rundt et felles måltid. I dag er det altfor mange barn som

mangler matpakke. Mat på skolen vil sørge for at alle barn får et ordentlig måltid om dagen. Det vil utjevne sosiale helseforskjeller, det vil rett og slett skape mer likhet.

Skal vi klare å skape flere arbeidsplasser basert på naturressursene må vi gi alle lik mulighet til å få en god skolegang. For det er gjennom sterkere fellesskap i oppveksten vi skaper morgendagens arbeidstakere i verdiskapingsfylket Nordland.

Når vi skal se fremover og peke på viktige områder for utviklingen av fylket vårt er det tre ord som oppsummerer dette godt: laks, læreplass og likhet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags