Leksefri skole eller ikke?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevNok en gang går diskusjonen høyt om hvorvidt skolen skal være leksefri eller ikke. Og meningene er mange, blant foreldre, fagfolk, politikere og andre. Blant tilhengere av leksefri skole, løftes argumenter som bedre resultater uten lekser, mer tid til familie, og utjevning av sosiale forskjeller frem.

Mens tilhengere av lekser løfter frem argumenter som at lekser utvikler elevenes arbeidsvaner, disiplin og evne til selvstendig problemløsing, og at det er nødvendig for at elevene skal få tilstrekkelig repetisjon for å lære stoffet godt nok.

Det spesielle med denne diskusjonen er at begge sider kan ha rett, avhengig av innretningen på leksene.

For som professor Thomas Dahl, professor ved Program for lærerutdanning ved NTNU, uttalte i 2015: Lekser eller ikke blir feil problemstilling! Han mener spørsmålet man må stille, er om skolen og lærerne gir elevene lekser som er utformet slik at leksene bidrar til læring.

Selv om det gis lekser i de fleste land, har lekser fått begrenset plass i den pedagogiske forskningen og i lærerutdanningen. Leksene blir derfor ofte for lite gjennomtenkt i forhold til hvilken misjon de skal ha. I ytterste konsekvens kan hovedbegrunnelsen for lekser bli at de skal båndlegge deler av elevens fritid.

Jeg mener elever trenger å innarbeide gode arbeidsvaner, og å få øvelse i å løse problemstillinger på egenhånd. Men her er det mange grøfter å falle i. Dersom elevene får lekser som de ikke har forutsetning for å klare, blir utbyttet heller dårlig. Og uten veiledning fra foreldre eller andre som gjør at eleven opplever mestring av oppgaven, blir lekser fort en negativ opplevelse. Elever som mestrer stoffet, kan derimot oppleve å miste motivasjonen for læring, fordi de må gjennom hundre oppgaver av det de allerede kan, før de får lov til å bryne seg på mer utfordrende oppgaver.

Feil bruk av lekser kan derfor føre til skoletrøtthet og redusert motivasjon for både skoleflinke elever og de som sliter mer. Leksene må inngå på en god måte i elevenes læringsprosess for å ha en hensikt. For forskningen viser at lekser kan bidra positivt til elevenes læring:

* De som gjør lekser, presterer i gjennomsnitt bedre på prøver.

* Nytten elevene har av lekser for læringsutbyttet, stiger med økende alder.

* Læringsutbyttet av lekser er mer positivt for elever som klarer seg godt på skolen, enn for elever som i utgangspunktet sliter med skolearbeidet.

Forskning viser også at de elevene som får tilbakemelding på leksene fra læreren, oppnår et bedre læringsresultat enn andre elever. Norske lærere gir lekser i samme grad som lærere i andre land, men norske elever bruker mer tid på leksene. Samtidig blir lekser i mindre grad fulgt opp med tilbakemelding fra lærerne i Norge.

Den enkelte skole kan i dag velge å organisere opplæringen uten å gi elevene lekser. Læreplanen angir kompetansemål for opplæringen og gir skolen ansvaret for undervisning og læring. Og et flertall av skolene har valgt å gi elevene lekser.

Så egentlig er det tullete at vi politikere skal ut og mene noe om leksebruk til stadighet. Men jeg vil gjerne oppfordre skolene til å bruke det handlingsrommet de har til å ta en diskusjon i kollegiet om hvordan de bruker lekser på deres skole.

Kanskje kan leksene innrettes annerledes for å bedre bidra til elevens læring? Kanskje kan mer målrettede lekser i mindre omfang? Og gi muligheter for at de elevene som ikke har nok støtte hjemme, kan få veiledning via en nettressurs hvis ikke tiden strekker til på skolen? Mulighetene er mange.

Det er mange flinke fagfolk der ute som sannsynligvis har en god tanke bak sitt lekseopplegg, men som for resten av oss, kan det være nyttig med en bevisstgjøring på hvorfor man gjør som man gjør. Jeg har iallefall tro på at smartere lekser er bedre enn ingen lekser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags