Gå til sidens hovedinnhold

Dropp bygging av tredje videregående skole i Bodø

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Venstre registrerer at fylkesrådet med de styrende partiene AP, SP, KRF og SV nå står bak vedtak etter vedtak som fører til økt sentralisering i Nordland. Vi nevner saker som nedlegging av båtruter, tannklinikker og skoleklasser. Dette er viktige tjenesteområder med stor betydning for hele Nordlandssamfunnet. Selvsagt kan det være nødvendig med justering av tilbud, men nå er omfanget av endringer dramatisk og får store negative konsekvenser for bosettingsstrukturen i fylket..

Fylkestinget behandler både budsjett/økonomiplan og endring i skolestruktur i desember. Til tross for strammere økonomiske rammer, ønsker fylkesrådet å foreta investeringer på totalt 4,121 mrd. i perioden. I dette ligger forslag om å bygge ny videregående skole i Bodø på tomten etter den gamle lærerskolen som fylkeskommunen kjøpte i 2013. Fylkesrådet anslår en foreløpig kostnadsramme på 440 millioner beregnet ut fra 500 elever til en tredje videregående skole i Bodø. Er dette nødvendig pengebruk?

I 2013 ble behovet for økt kapasitet i Bodø satt til 700 elevplasser, og lærerskolen ble kjøpt i rasende fart. I juni 2017 ble det, ut fra SSB-tall, anslått å være behov for et sted mellom 340-440 elevplasser, altså ei voldsom nedskalering av behovet. I saken om endring av skolestruktur, en av sakene vi skal behandle i fylkestinget i desember, foreslår fylkesrådet nedlegging av en rekke tilbud i de videregående skolene i distriktene. I saksdokumentene går det fram at prognosene viser at ungdomskullet 16-18 år reduseres med hele 1500 elever i perioden 2018-21. Nedgangen gjelder også Bodø-området.

Da planprogrammet for den nye skolen ble lagt fram i juni satte Venstre, Rødt og MDG fram følgende forslag:

«Fylkestinget ber fylkesrådet gjøre ny kartlegging om behov for å bygge en tredje videregående skole i Bodø med nevnte tilbudsstruktur. Fylkestinget bes seg forelagt opplysninger om ledig kapasitet innenfor nevnte utdanningsprogram ved både de etablerte skolene i Bodø og i fylket for øvrig. Vi ser at behovet allerede er neddimensjonert sammenlignet med hva som var tilfellet og ble lagt til grunn da den gamle lærerskolen ble bestemt anskaffet»

Dette forslaget fikk kun forslagsstillernes stemmer. Når vi ser utviklingen i skolene i fylket, der behovet i Bodø-regionen stadig nedskaleres og prognosene også for dette området viser nedgang, vil vi i Venstre påstå at dette burde vært gjort. Vi vil derfor foreslå at prosjektet fjernes fra budsjett og økonomiplanen. Det er stort investeringstrykk i fylkeskommunen nå.

Det kan også nevnes at ei utbygging av Bodø videregående skole til over 600 millioner er nylig avsluttet. I Venstre spør vi oss: Er forutsetningene som lå til grunn for å planlegge ny videregående skole i Bodø, fortsatt til stede? Vil bygging av ny skole og utvidelse av antall skoleplasser i Bodø, med store investeringskostnader, skje på bekostning av tilbud ved distriktskolene både hva gjelder drift og investeringer? Vil ny skole og dermed økt kapasitet i Bodø bety ytterligere reduksjon ved øvrige skoler for å fylle opp plassene i fylkeshovedstaden? Er det da riktig å bygge en tredje videregående skole i Bodø nå?

Kommentarer til denne saken