Trenger bodøskolen Innsatsteamet?

Av
DEL

KronikkBodøskolen preges av solid utviklingsarbeid og kontinuerlig kompetanseheving til beste for elevene og for deres skoletilbud. Vi har dyktige og kompetente lærere og velfungerende team på skolene. Likevel skjer det at enkelte elever ikke mestrer skolehverdagen sin, med de konsekvensene det får for eleven selv, foresatte, lærere, medelever og deres foresatte.

Da trenger de involverte rask støtte fra noen som har erfaring og kunnskap i å arbeide med elever som strever i skolehverdagen. Vi som jobber i Skolens Innsatsteam, opplever et økt behov for denne typen av støtte. Rådgivende pedagoger og psykisk helserådgivere er nyttige bidrag, men har i utgangspunktet andre oppgaver enn Skolens Innsatsteam, som arbeider løsningsorientert på feltet og i tett samarbeid med ansatte i skolen, elever og deres foresatte i hele kommunen.

Det er derfor med undring vi ser at det ikke bevilges penger til Innsatsteamet i årets budsjett.

For oss som jobber i teamet handler det om forskjellen mellom et «godt nok» eller «forsvarlig» skoletilbud og det som ikke er et godt nok skoletilbud. Det er forskjellen mellom å oppnå idealene som fremkommer i Bodø kommunes skolestrategi og den praktiske hverdagen som vi ser og opplever i skolene.

Idealene i skolestrategiplanen består av f.eks. punkter som at «Elevene møter en skolehverdag som fremmer fysisk og psykisk helse, trivsel og læring»; «Elevene bidrar til, og opplever, et trygt, godt og inkluderende fellesskap der mobbing og krenkelser ikke tolereres»; «Elevene møter høye forventninger tilpasset egne forutsetninger og læringspotensial» og «Elever som har utfordringer, av faglig, sosial eller emosjonell art, skal raskt få hjelp.

Tidlig innsats innebærer at skolen identifiserer, kartlegger grundig og iverksetter egnede tiltak med en gang det er behov, når som helst i skoleløpet». Disse punktene beskriver et «godt nok» skoletilbud. Men når vi setter dem opp mot noe av det som vi av og til opplever og ser i hverdagen, må vi stille spørsmål ved om vi arbeider i tråd med skolestrategiplanen:

-elever har ingen å leke med i friminuttene

-elever eller ansatte gruer seg til hver ny skoledag

-elever mobber, slår, sparker eller sier stygge ting til andre elever eller ansatte

-elever blir fjernet fra klasserommet med makt hvis han/hun forstyrrer

-elever tenker at lærerne ikke liker ham/henne

-elever tenker at de voksne ikke bryr seg når det er vansker i friminuttene

-elever får i stor grad ikke sin opplæring sammen med de andre

-enkeltelever må ta friminutt alene

-en elevs skoleuke er kun to dager

-lærerens tid går til å megle i konflikter og håndtere utagering

-dagsformen til eleven avgjør hvilke læringsmål han/hun skal jobbe med

-elever selv bestemmer hva de skal jobbe med

Hvis de faktiske forholdene bekymrer de folkevalgte i kommunen, bør de snarere enn å legge ned Innsatsteamet, utvide teamet og tillate at foreldre og elever kan ta direkte kontakt med oss, for å sikre det som står i skolestrategiplanen om å «raskt få hjelp». På den måten sikrer vi at kommunens innbyggere får et reelt lavterskeltilbud når de bekymrer seg for barns skoletilbud.

I det daglige utføres de nødvendige oppgavene av lærere, fagarbeidere og assistenter. Men et robust skoletilbud som favner alle barn har skolens ledelse og skoleeier ansvaret for. Skoleeier har gjennom ti år sikret at de som utfører oppgavene raskt skal få hjelp og støtte når det blir vanskelig.

Vi anbefaler at skoleeier fortsetter med det!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags