Et skolebygg for læring

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevEi ny skole er under planlegging i Mørkvedbukta. Den er etterlengtet i nærområdet og et av de store prosjektene i kommunen vår framover. Den siste tids debatt har vist at det er stort engasjement rundt prosjektet. Foreldregruppa har uttrykt bekymring for skolen sånn som den foreløpig er planlagt. De er blitt forelagt planer om et bygg med få, om noen, tradisjonelle klasserom, men med fleksible soner, storklasserom og små grupperom. Grunnskolesjefen vil ikke være med på karakteriseringen av dette som en baseskole, men for mange av oss minner den betraktelig om det.

Åpne landskap

Vi i SV er forkjempere for en skole hvor det er god plass til lek, fysisk aktivitet og spennende arbeidsmetoder. Men vi ønsker også at det skal ligge til rette for ro og konsentrasjon når det trengs. Vår årelange kamp for en lærernorm handler om at gruppestørrelse er avgjørende for hvor god kvalitet det blir på læringsarbeidet. Også når læreren formidler, har mange elever behov for nærhet, blikk-kontakt og et oversiktlig miljø. Thomas Nordahl er en av Norges fremste skoleforskere. Han sier at det synes å være vanskelig å oppnå gode resultater på skoler med åpne landskaper og begrunner det slik: «Slike omgivelser gjør det mer utfordrende å skape struktur. Det er alltid greit å ha vegger rundt er rom hvor elever skal lære.»

Lærevansker

Vi vet at det blir stadig flere elever i skolen som har lærevansker eller behov for tilrettelegging. Ofte er problematikken knyttet til utfordringer med konsentrasjon. Tiltak for å hjelpe disse elevene handler gjerne om å gi dem forutsigbarhet og faste rammer. Noen trenger en fast plass, timeplanen bør kanskje være teipet til pulten, miljøet bør være oversiktlig og ikke for støyende, noen trenger å skjermes for unødvendige inntrykk. Noen trenger lang tid for å finne konsentrasjonen etter et aktivitetsskifte eller en forflytning.

Ro, konsentrasjon og læring

Et skolebygg bør kunne tilby en pult og en stol til hver elev, og plass til å ha sekk og utstyr i nærheten. Å legge opp til at småtrinnets elever må ut i garderoben for å hente en lekseboka, pennalet, dagens frukt eller drikkeflaska er neppe hensiktsmessig. Mange elever vil ha nytte av grupperom eller andre skjermede soner i tilknytning til klasserom. Men storklasserom er utfordrende for en god del elever.

I blant kommer det elever med hørselshemming. Også for disse elvene kan et bygg som er preget av fleksible soner være en ulempe i det daglige. Noen trenger fastmontert utstyr der læringsarbeidet skjer. Noen trenger nærhet til den voksne som skal formidle. Rommene i en skole bør gjerne legge til rette for fleksibel bruk, men de må legge til rette for ro, konsentrasjon og god læring for alle elevene.

Påvirkning og deltakelse

I Bodø kommune har vi et demokratiprosjekt gående. Formålet med dette er å styrke demokratiet og medvirkningen i kommunen vår. Planprosesser skal utarbeides med åpenhet og med gode mulighet for innbyggerne til å involvere seg og komme med innspill. Det kommer allerede rapporter om at dette har mange gode effekter.

Men når foreldregruppa til den nye skolen opplever at mange føringer allerede er lagt før de blir invitert med på banen, er det ikke godt nok. Framtidas Bodø skal skapes i samarbeid og dialog mellom kommunen og innbyggerne. Mulighetene til påvirkning og deltakelse skal være reelle.

Gjennom historien har altfor mange skolebygg i Norge, og også i Bodø, blitt bygd med løsninger som ikke er tilpasset det arbeidet som skal foregå der. Resultatet har i noen tilfeller blitt dysfunksjonelle bygg med provisoriske løsninger. (Noe vi som gikk på Rønvik skole og Kirkhaugen skole på 80-tallet kjenner godt til.) I andre tilfeller har resultatet blitt dyre ombyggingsprosjekter. Dette må vi unngå i Mørkvedbukta.

SV vil jobbe for at innbyggernes innvendinger blir lyttet til. Skolen må bli til i en demokratisk og åpen prosess, og det ferdige bygget må fungerer godt for alle dem som skal arbeide der og bruke den.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags