Gå til sidens hovedinnhold

Bodø kommunes bidrag til et hardere samfunn

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som leser av nyheter i aviser og på nett, har jeg stadig kommet over overskrifter av typen: «Ingen kom og hjalp», «Ikke en kjeft stoppet og tilbød sin hjelp».

Enten det er frykt, likegyldighet eller handlingslammelse som forhindrer folk i å gripe inn og handle aktivt når medmennesker trenger hjelp vet jeg ikke, men dette er tydeligvis blitt en trend i samfunnet. Det som tidligere var en naturlig del av folkeskikk og medmenneskelighet, ser nå ut til å være mangelvare.

"Jeg var der"

Derimot later det til at det er helt legitimt å stime på ulykker og diverse hendelser med mobilkamera i hånd. For mange er det viktigere å dokumentere at de selv har vært tett på «begivenhetene» enn å gripe inn og hjelpe i konkrete situasjoner.

Det ser ikke ut til at det utgjør en forskjell om man er tett på Pink Floyd på en konsert eller om man står og filmer detaljene etter en dødsulykke. Det viktigste er å dokumentere at «Jeg var der».

Hva er det som skjer med oss mennesker? Samfunnet hardner til for hvert enste individ som unnlater å gå til aksjon når noen trenger hjelp. Urett, vold og frykt er ugress som gror godt under slike omstendigheter.

Lærer ble skadet

Det bør snarest en holdningsendring til, slik at den oppvoksende generasjon går et varmere samfunn i møte. Hvem er det som må ta ansvar for holdningsendringer? Jo, det er forbildene, myndighetspersonene og myndighetene.

Skolen er en slik institusjon. Skolen skal bidra til opplæring og dannelse. Dermed er det rystende å lese i Avisa Nordland (an) om læreren som ble skadet etter en voldsepisode uten at hennes arbeidsgiver meldte saken til Arbeidstilstynet før flere måneder senere.

I en artikkel NRK har laget, framkommer det at læreren i tillegg har fått rolle som syndebukk i saken, og er anmodet om å be foreldrene til eleven som skadet henne om unnskyldning.

For meg er det helt ubegripelig hvordan en slik håndtering kan bidra til trygghet og medmenneskelighet i samfunnet.

Skremmer

I mandagens AN leste jeg under fanen «Nordlands trompet" en kraftig appell til studieklare unge om å ta lærerutdanning og bli lærer i Nordland. «Helsefremmende skoler" var et av honnørordene som ble brukt som agn.

En slik behandling som den nevnte læreren har fått av sin arbeidsgiver, kan jo skremme ethvert oppegående menneske til å holde seg langt unna lærerbransjen, i hvert fall i Bodø! I et klasserom har man ansvar for opplæring og danning, trygghet og trivsel til alle elevene.

Hvis den ene voksne som innehar dette mandatet skal mistenkeliggjøres av egen arbeidsgiver, for å ha prøvd å forhindre voldsutøvelse elever imellom, hvem er det da elevene har å sette sin lit til?

Læreren var etter min mening modig som grep inn! Det er forferdelig at en lærer som har prøvd å løse situasjonen, skal stå igjen som syndebukk og taper.

Fritt fram

Hva har så elevene lært av episoden? Fritt fram for håndgemeng og vold i klasserommene og stakkars den lærer som blander seg inn! Den skal få svi! Jommen sa jeg danning! Hvilket signal sender så denne arbeidsgiveren til kommunens lærere, (og til alle lærere som snubler over nyheten i riksdekkende media); Grip for all del ikke inn hvis elever går løs på hverandre! Det tolkes av arbeidsgiver som: «ikke god utførsel av lærergjerningen».

Videre bør lærere i fjern og nær merke seg at man ikke bør realitetsorientere elever om årsak og virkning! M.a.o. hvis man nå likevel har falt for fristelsen til å forsøke å stoppe voldsutøvelse i klasserommet og det har ført til at man får alvorlige skader, så må eleven som har forårsaket dette absolutt ikke få vite at læreren måtte til lege!

Her har Bodø kommunes elendige håndtering sannsynligvis bidratt sterkt til å skape et kaldere samfunn der det er risikofylt å gripe inn i situasjoner i beste mening om å skape trygghet og ro.

Edith Nybakk

Mor og lærer

Kommentarer til denne saken