Skattelistene gjør det vanskeligere å hevde at oppdrettsnæringa ikke kan betale mer til fellesskapet

Av
DEL

AproposSå var det den uka igjen. Uka da Norges nysgjerrigperer får velte seg i andre menneskers skatteliste, som griser i gjørma.

Det er i hvert fall slik mange framstiller det. Inntekt og formue er en privatsak, skriver de indignert på nettet. Ingen har rett til å vite hva jeg tjener, hevder andre.

Dette er kun grafsing og kjendisjournalistikk for å gi avisene klikk, påstår de mediekritiske. Som stort sett har det til felles at de aldri har jobbet i en avis og ikke aner hvordan man der bruker nettet for å tjene penger.

Det er ikke det at kritikken er grunnløs. Media bedriver både kjendisjournalistikk og tjener penger på sine skattesaker. Og mange lesere er åpenbart mer nysgjerrige på hva naboen tjener, enn hva skattelistene sier om samfunnsutviklingen i Norge.

Problemet er at du ikke får det ene uten det andre. Som alt annet kan skattelister misbrukes. Vår jobb som samfunn er til enhver tid å vurdere om dette misbruket er så grovt at det veier opp for de fordeler åpne skattelister gir oss.

Så langt har norske politikere ikke ment det; fordelene er fremdeles større enn ulempene.

Det skyldes ikke den kunnskap listene gir oss om hva enkeltpersoner tjener, om de heter Halvdan Sivertsen eller Ole Olsen.

Hva kjendisene tjener er på mange måter det minst interessante ved disse listene. Selv om det alt for ofte gjøres til et hovedpoeng i media.

Det viktigste er hva listene sier om de store pengestrømmene i samfunnet.

Årets lister er et godt eksempel på det. Rett før listene ble offentliggjort la et statlig utvalg fram forslag til skattlegging av oppdrettsnæringa.

Der foreslås det at oppdrettere som driver med eksisterende konsesjoner må betale en ekstra skatt om de går med ekstra høye overskudd.

Reaksjonen fra næringa var ikke uventet negativ; dette truer arbeidsplasser i distriktene, dette vil føre til konkurser, eller utflagging av anlegg, dette er innføring av en slags sovjetøkonomi drevet av misunnelse mot rike mennesker!

Før man lar ser rive med i irritasjonen over dette angrepet på de rike og vellykkede, kan det være nyttig å ta en titt på nettopp skattelistene.

Der kryr det av mennesker med svært store formuer tjent på oppdrett. Ære være dem for det, dette er vel fortjente formuer og inntekter.

Men det gjør det litt vanskeligere å argumentere for at oppdrettsnæringen drives på smalhans og kan gå under om den må betale litt mer til fellesskapet.

Slik er de kunnskaper skattelistene gir oss med på å legge grunnlag for en mer opplyst og realistisk debatt om utvalgets forslag.

Helt uavhengig av at skattelisten langt fra sier alt om hvem som eier og tjener hva i dette landet. Men det er bedre enn ikke å vite noe.

Dette vil gjelde en rekke andre samfunnsområder også. Hvem som eier hva og hvem som tjener på ulike tiltak er essensiell informasjon for å kartlegge økonomiske sammenhenger og interessefellesskap i et samfunn.

Her er Norge i en lykkelig unntakssituasjon; ingen andre land har så åpne skattelister.

Det er både et konkurransefortrinn og en av årsakene til at tilliten mellom de som blir styrt, og de som styrer er høyere hos oss enn i noe annet land.

I en stadig mer populistisk verden er det et gode, og ikke et problem. Så får vi leve med at enkelte oppfører seg som griser i gjørma denne uka.

Det er en skitt som lar seg vaske av. Mens et mer lukket samfunn åpner for den type skitt du ikke blir kvitt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags