Et land og en landsdel som endres

Argumentene om at alt skal bestå som det er, fungerer dårlig i lys av utvklingen, mener Margunn ebbesen og Jonny Finstad fra Nordland Høyre.

Argumentene om at alt skal bestå som det er, fungerer dårlig i lys av utvklingen, mener Margunn ebbesen og Jonny Finstad fra Nordland Høyre. Foto:

Av
DEL

LeserbrevNorge endres. I SSB sine framskrivinger frem mot 2040 ser vi at de sentrale strøkene vokser og andelen som bor i distriktene faller. Politikken må forsøke å finne en løsning på hvordan man kan beholde et bosetningsmønster som gjør at distriktene fortsatt kan være robuste og at innbyggerne der kan leve gode liv akkurat der. Dette er ikke et lett tema. Både nåværende og tidligere regjeringer har ønske om bosetting i hele landet og har brukt milliarder av kroner de siste 20-30 årene for å hindre «sentralisering». Sverige har ikke brukt nevneverdige penger på «distriktspolitikk». Likevel er utviklingen ganske lik i begge landene. Utfordringen er at innbyggerne flytter mot urbane strøk som aldri før. Denne «aktive» distriktspolitikken har vært mislykket. Det må tenkes nytt.

Det er vanskelig å lage politikk som motvirker at folk vil bo urbant. Skal vi skape noe sammen må vi gjøre det basert på optimisme og et privat næringsliv som vil skape de nye grønne arbeidsplassene. Vi må ta i bruk de mulighetene vi har, de lokale ressursene – skape de nye arbeidsplassene. Ikke minst må vi styrke den lokale stoltheten til vår ungdom. Dette kan ikke vedtas på Stortinget. Vi må derfor slutte å kjempe for særordninger som ikke er bærekraftig og som gir en lokal avmaktsfølelse. Vi må satse på den store distriktspolitikken – ikke den «lille distriktspolitikken» som gjerne handler om lokaliseringsstrid og symboler.

Framskrivinger av folketallet viser at Norge når seks millioner innbyggere rundt 2040. En vekst på rundt 760.000 innbyggere. Denne veksten er ikke ventet å komme jevnt fordelt over Norge. Over 60% er ventet å komme på Østlandet. Første kvartal i år viser en nedgang i folketallet for de tre nordligste fylkene på -807. I 1962 var Rogaland og Nordland like store. I dag er Rogaland vokst til 473000 innbyggere og Nordland har fortsatt bare 243000 innbyggere.

Det fødes færre barn - og vi lever lengre. Dette skaper også utfordringer i vår landsdel med en befolkningspyramide som blir stadig skjevere. Stadig færre i yrkesaktiv alder vil bidra inn til fellesskapet og stadig flere vil ha behov for tjenester fra det offentlige. Når tallet på yrkesaktive pr innbygger over 65 år begynner å nærme seg 1 er det faretruende. Det er enkelt å finne eksempler på kommuner i Nordland som viser en slik utvikling. Det vil gjøre enkelte kommuners evne til å levere velferd til sine innbyggere nærmest umulig.   

Skal vi motvirke dette, er det enkleste å få flere barn eller øke innvandringen til landsdelen. Vi har ledige jobber, men stadig flere pendler inn til landsdelen sørfra. Det kan synes som bolyst og et godt regionalt offentlig og privat tjenestetilbud blir stadig viktigere for bosetting og vekst. For å muliggjøre slik vekst, og for å sikre at lokalsamfunnet legger til rette for lokal verdiskapning trenger vi effektive og kompetente kommuner som har en klar ja-holdning og kompetanse til å legge til rette både for jobbskaping og gode lokale tjenestetilbud. Dette sammen med vår unike natur vil bidra til å få flere til å flytte nordover.

Argumentene om at alt skal bestå som det er, fungerer dårlig i lys av denne utviklingen. Så neste gang du hører en politiker si at reformer og endringer er unødvendig kan du jo høre med vedkommende hvordan fremtidens utfordringer i landsdelen skal løses. For å fortsette på autopilot som før er ingen god løsning. Da svikter vi barna våre og kommende generasjoner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags