Folketellingene i Norge, plasserte i perioden 1845 – 1930, norske, samiske og kvenske personer i egne rubrikker. Denne oppdelingen ble etter hvert vanskelig å opprettholde pga. giftermål folkegruppene imellom, eller giftermål over språkgrensene. Tabellen nedenfor er fra 1920 og 1930 og er for hele Norge og er hentet fra disse folketellingene.

  • I 1930 fantes det altså 14 826 «ublandede» samer i Norge.
  • Antallet «blandede» 1. generasjon, hvor altså en av foreldrene var same, var samlet på 7558 personer i 1930.
  • Antallet «blandede» 2. generasjon, og hvor personene var av delvis samisk avstamming, var på 6920 personer i 1930.
  • Samlet blir dette 14478 personer eller nesten like mange som antallet «ublandede» samer.

Tallene forteller om hvor utbredt giftermålene var over språkgrensene allerede den gangen. Denne utviklingen har fortsatt i perioden etter 1930 og fram til i dag. Det vekker ingen oppsikt i dag om en samisktalende gifter seg med en norsktalende.

De norske var i overlegent flertall i Norge også i 1930 og det kulturelle trykket fra denne gruppen var derfor naturlig nok, stort ovenfor samer og kvener. Og når samisktalende giftet seg med norske eller med kvener og fikk barn, hvilket språk skulle da bli det dominerende i hjemmet og innen barneflokkene?

Skulle en ha nektet giftermål over språkgrensene?

Ville/vil etnisk segregering vært/være det riktige?