Sau og ansvar langs FV 812

Ljøsenhammern:Problemene med sau i veibanen langs fv 812, og ved turistanlegget på Ljøsenhammer har i sommer nådd nye høyder. Illustrasjonsfoto

Ljøsenhammern:Problemene med sau i veibanen langs fv 812, og ved turistanlegget på Ljøsenhammer har i sommer nådd nye høyder. Illustrasjonsfoto

Av
DEL

LeserbrevProblemene med sau i veibanen langs fv 812, og ved turistanlegget på Ljøsenhammer har i sommer nådd nye høyder. I onsdagens utgave i Saltenposten kan man lese om sau som kommer inn i geitfjøset, noe som gir ekstra arbeide for røkterne.

Statskog som grunneier viser til at sauebøndene ikke har beiterett på Ljøsenhammer men har ingen forslag til løsning. Mattilsynet mener at dette ikke er deres ansvarsområde og sparker ballen videre til kommunal forvaltningsmyndighet, Fylkesmann og politi. Så langt har ingen tatt ansvar selv om konflikten berører flere områder.

Seterlagets beiterett: Geitsetra ble etablert for 60 år siden. Flere år før veien over fjellet ble bygd. Setra har i alle år hatt en avtalt beiterett i området med Statskog. Noe sauebrukene i Saltdal ikke har. Selv uten å ha nødvendig beiterett tar 3 sauebruk området i bruk og beskriver det som «streifbeiterett». Kan det forsvares når sauene blir transportert hit i månedsskiftet mai/juni, og oppholder seg rundt setra frem til nedsanking? Det kan vel vanskelig betegnes som streif.?

For noen år tilbake var setra i konflikt med grunneierne på Saltdalsiden, grunnen var at geiteflokken hadde vært over på deres eiendommer og gnagd bark av noen bjørkestammer. Et større apparat ble da satt i gang med befaring fra Statskog, grunneiere på Sundby og Saltdals landbruks/skogetat. Resultatet var at setra ble pålagt å holde geitene borte fra Saltdals eiendommer. I tillegg måtte Statskog investere i to bruer over elva slik at geiteflokken skulle holde seg nærmere setra. Geita har altså ingen streifbeiterett..

Når 250 sau invaderer fjøs og beitet som geitene skal ha, medfører dette at geiteflokken blir presset stadig lengre bort for å finne nødvendig mat. Blir det rett? Geitene skal tross alt inn i fjøset to ganger i døgnet for melking.

Turistanlegg. Vel nok er det hyggelig for turister å se sau og geit langs veien, men for kafeen og for overnattingsgjester er 250 sau rundt anlegget et stort problem. Med bjeller på alle voksne dyr og uavbrutt breking er det ikke lett å få en god natts søvn. Avføring fra alle disse dyrene påvirker også drift av kafeen. Kommunen har de siste årene gitt flere kokevarsler for anleggets vann.

Fylkesvei 812:

Sau på veien her har skapt frustrasjon, sinne og ikke minst farlige situasjoner for trafikanter gjennom hele sommeren. Mange dyr er påkjørt og skadet, flere er drept. Frykten er at det en dag vil bli en ulykke med personskade. Politiet vil ikke ha noen mening siden det ikke har vært ulykker mellom trafikant og sau. Men må man vente på at så skjer?

I lov om ymse beitespørsmål ( beitelova) sier innledningen: Eier og innehaver av husdyr skal sørge for at husdyr ikke kommer inn på område der eier eller innehaver ikke har rett til å la dyra være. Skjer dette er eier pliktig å betale skadebot for den skaden dyrene gjør på avling og eiendom.

Det betyr at disse sauene ikke har rett til å oppholde seg hverken på Statskogs grunn rundt setra, eller på fv 812.

Saltdal sausankerlag kan neppe være fornøyd slik saken har utviklet seg? Konflikten setter sauenæringen i et dårlig lys.

Siden ikke utøverne selv evner å treffe tiltak er det mange instanser som burde grepet inn. Landbruksetat både hos kommune og fylke, Statskog som grunneier, Statens veivesen som veimyndighet, politi for trafikksikkerhet og mattilsyn med bakgrunn i dyrevelferd. Gir dyr som har oppholdt seg langs veien gjennom hele sommer et godt rykte for produktet?

Løsningen må ligge i at disse sauebruk må pålegges å flytte dyra bort fra området og til å bruke fjellbeite der de har beiterett slik som øvrige sauebruk i regionen.

Skjer ikke dette frivillig bør Statskog som grunneier og Statens veivesen som veieier ta forholdet som sak gjennom jordskifteretten. Lignende sak andre steder har medført at saue-eierne ble pålagt å holde dyrene borte fra området. Om så ikke skjer vil eierne da bli gjort erstatningsansvarlig, både for tapt beite til setra, tap for turistanlegget og ekstra kostnader for veivesen. Etter utallige år med et problem som bare blir verre og verre er det på tiden at ansvarlige myndigheter setter seg ned for å finne en løsning.

Seterlaget ønsker ingen konflikt, men setra er nå engang der den er og kan ikke flyttes. Det kan sauen.

Hvem løser saken ?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags