Saltdal kveles av vern

Stenges ute: Sentrale mynidgheter sperrer lokalbefolkningen i Saltdal ute fra stadig større områder, ved å forby all motorisert ferdsel.

Stenges ute: Sentrale mynidgheter sperrer lokalbefolkningen i Saltdal ute fra stadig større områder, ved å forby all motorisert ferdsel.

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

LeserbrevSiv Mossleth sto fram i Saltenposten i sommer og proklamerte at nok et område av utmarka i Saltdal skal underlegges strengt vern.

Etter å ha fått etablert lekestua på Storjord, og i tillegg lagt beslag på nesten 70 prosent kommunens areal i form av nasjonalparker o.l., trodde jeg at Saltdal hadde overoppfylt sin forpliktelse når det gjelder vern.

Men iveren etter å tilrøve seg utmarksområder og bli enehersker over den, ser ikke ut til å bli tilfredsstilt før hele kommunen er under herredømme av nasjonalparkstyret og verneforskrift.

I en euforisk lykkerus over egen godhet, fremlegger Mosleth verneplanen som en gavepakke til Saltdals befolkning, der hest og skuter skal få sin naturlige plass i det okkuperte området. Hun unnlater å opplyse om at forvaltningsplanen legger opp til å innskrenke motorferdselen til et minimum innenfor vernegrensene, og at ferdsel med hest når som helst kan forbys hvis den setter spor etter seg.

Turistforeninga har fram til nå har fått lov å kjøre en tur med skuter inn til turisthyttene i området for å ta rundvask etter vintersesongen, dette blir ikke lenger tillat. Når hjelpekorpset skal gjøre seg kjent i områder hvor de skal lete etter folk i nød, er hovedregelen at det skal gjøres til fots. Det tillates ikke oppkjøring av skiløyper innenfor det okkuperte området, unntaket er noen få løyper i en tidsbegrenset periode.

I forvaltningsplanen kan en lese at det er mange hytter i verneområdene, men dette er ikke riktig. Det riktige er at det har blitt verneområder der hyttene står. Hyttene ble bygd mange år før vernet kom, og var til fri bruk og glede fram til de ble slukt av verneområdene og underlagt strenge begrensninger.

Et godt eksempel på forvaltningspraksisen er begrunnelsen i avslaget Turistforeningen fikk da de søkte om å få bygge 20 kvm. platting på Bjøllåvasstua. I avslaget begrunner nasjonalparkstyret at platten kun er bygd for å øke bekvemmeligheten til fotturister, og at søknaden dermed ikke kan innvilges.

At Saltdal kommune frivillig har gått med på å bli fratatt forvaltningsmyndigheten over store deler av kommunens utmark, er et forræderi mot kommunens innbyggere.

Ordføreren i Saltdal sa for en tid tilbake i forbindelse med opprettelse av skuterløype fra Junkerdal Turistsenter, at revisjonen av nasjonalparkgrensen kom beleilig. Her var det bare å endre nasjonalparkgrensene å gjøre plass for en skuterløype. Slik blir det ikke, nasjonalparkstyret har ikke ryddet plass for dette.

Hadde ordførerens forgjengere hatt evnen til å legge til rette for at også framtidens generasjoner skal ha lyst til å bosette seg i Saltdal, hadde ordføreren kunne fått sitt ønske om skuterløype oppfylt.

Om inntektene og verdiskapning i det hele tatt kompenserer for den ulempen og begrensningene verneområdene har påført kommunens innbyggere. Det ser for øvrig ut til at kommunen er fornøyd med at Saltdal er omgjort til et museum, og som et nytt tilskudd til næringa ønskes nå et båtbyggermuseum velkommen.

Saltdal ønsker å fremstå som en attraktiv kommune å bo i, men jeg tviler sterkt på at nasjonalparker og eiendomskatt bidrar til økt bolyst og flere innbyggere.

Gøran Andreassen,

Saltdal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags