Kjære Bodø-politiet, er det greit å avlytte?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevBodø videregående har den siste tiden vært i søkelyset for alt annet enn admirable skolefaglige prestasjoner, tvert om, sfæren rundt Bodø videregående er gjennomsyret av en kriminalisert elevgruppe. Og etter sommerferien – vil alt da være bedre? Nå som politiet har brukt all sin makt på å bryte dem ned.

Narkotikalovgivningen gir lite rom for tvil. Bruk, besittelse, erverv og omsetning av narkotika er forbudt. Likevel, finnes det en grense for hvor langt man kan gå for å håndheve lovgivningen? Er det greit å avlytte ungdommer for å få bukt med den problematferden som går for seg i Bodø?

Det utbroderesfra politiets side at de kriminelle grupperingene er polariserte, og derfor utøver vold mot hverandre. Det er helt klart grov kriminalitet, og som også forvolder prinsippet om at menneskets egen frihet stopper der den andres begynner. Det er derimot når narkotikaen kobles inn i saken at all fornuft begynner å slå brister.

Over 60 elever fra Bodø videregående kan knyttes til lovbrudd som overveiende omhandler brudd på narkotikalovgivningene. At dette antallet består av elever som ikke har begått andre lovbrudd enn å bruke eller erverve seg narkotika gjør saken noe mer brutal. Er det altså slik at politiet har brukt avlytting til å skaffe seg informasjon, og dernest også bruke informasjonen til å anmelde elever som ikke har hatt andre formål enn det rekreasjonelle i sitt møte med narkotiske stoffer?

For her må vi finne en klar skillelinje, skal det være slik at ungdommer skal frykte for å bli avlyttet, eller frykte at andre i sin krets blir avlyttet? Det er likedan et konstitusjonelt problem at politiet får lov å bruke slik metoder for å knekke opp et ungdomsmiljø som skaper furore. Hvem skal tørre å stikke hode sitt fram i en debatt om rusmidler, når politiet får bruke slike metoder på å ta mennesker for brudd på paragrafer som begynner å miste sin konsensus? Det setter ytringsfriheten under press, fordi det er skremmende. 

Det er fryktinngytende å se at slike tendenser fortsatt forekommer i politiets møte med narkotika og ungdom. I Bergen så man politirazziaer mot videregående skoler som brukte metoder som var ganske etisk betenkelige, og som gjennom telefonlister fikk en stortingsrepresentant dømt for noen trekk av en hasjsigarett.

Det skisserer den frykten som skaper brudd i tillitsforholdet mellom ungdom og politi, det stripper politiet for sitt gode rykte, i mange ungdomsgjenger er politiet mer synonymt med skjellsordbegreper og hasjtaggen #ACAB. Det er lite beroligende for alle som ønsker mindre problematferd. Jeg er redd at den preventive og forebyggende biten faller litt bort. Å kriminalisere så store elevgrupper, og samtidig snakke om narkotikaforbrytelser, istedenfor å anse deler av lovbruddene som forseelser er med på å styrke illusjonen om politiet som en moralistens lange arm, dessverre. Dette er en manifestering av makt, ovenfor ungdommer som blir teknisk avkledd og blottlagt.

Politiet må gjerne se på denne aksjonen som en suksess innad, en «finis coronat opus» om du vil være litt «skikkelig» på det. Eller kanskje kommer kronen på verket når alle har lært seg at politiet og lovgivningen ikke skal være til gjenstand for kritikk?

For meg er det en krenkelse av individets frihet, det er en totalitær framferd av politiet, som til sjuende og sist knebler og tier dem som er uenige i lovgivningen. Ellers er det fint at Bodø-politiet ønsker å være forebyggende i ungdomsmiljøene – det er viktig – men dette er ikke den beste måten å drive forebyggende på. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags