Mossleth og Helgesen og dobbelt målsetning

Av
DEL

LeserbrevSenterpartiets nyvalgte representant fra Nordland har stilt statsråd Helgesen spørsmål om hvordan han tolker og følger opp Stortingets dobbelte målsetting i rovdyrpolitikken. Og svaret hun får, er akkurat det en kan vente. Og denne gang er det ikke noen grunn for Stortinget til å beklage seg. De folkevalgte bør vite at statsråden nok holder seg godt innenfor rammen av de siste rovviltforlikene. 

De nevnte forlikene bygger på stortingsflertallets vedtak om den andre rovviltmeldinga i 1997, og det var her hovedlinjene ble lagt for dagens forvaltning. Problemet er at det knappe flertallet den gang, forledet av departementet, la til grunn at Norge var forpliktet til å bygge opp nasjonale levedyktige bestander av store rovdyr. Den forutsetningen var feil, men ble styrende for omfanget og innretningen av rovdyrforvaltningen de nærmeste år, med alt hva det innebærer av sonering og bestandsmål. 

I forbindelse med en rettssak i 2001 ble Stortingets vedtak omfortolket.  Årsaken var en erkjennelse av at de voldsomme økningene i skader på bufe og erstatningene for disse truet med å undergrave hele rovviltforvaltningen. Ironisk nok ble den nye tolkningen identisk med det syn på Bernkonvensjonen som mindretallet (SP, H og Frp) hadde stått for i 1997, men uten at dette fikk noen konsekvenser for praksis eller den politiske hovedlinjen. Helomvendingen skjedde i all stillhet i regi av miljøbyråkratene i departementet i den hensikt å skape rettslig grunnlag for å skyte totalfredet ulv.

Målsettingen om levedyktige nasjonale bestander var dermed avskaffet uten at det ble nevnt med et ord. Pressen var mer opptatt av de ulvene som skulle skytes og skrev om det i stedet.

Det som ytterligere kompliserte det hele, var at Høyre i mellomtiden, av taktiske grunner for å komme i regjeringsposisjon, hadde forlatt mindretallsalliansen av 1997 og sluttet seg til stortingsflertallets syn på rovviltpolitikken. Da så Børge Brende ble statsråd etter valget i 2001og skulle markere partiets nye miljøprofil på grunnlag av det forrige stortingets pålegg om å videreføre "hovedlinjene", fikk han problemer. For selve hoved-pilaren fra 1997, hadde jo blitt borte underveis i all stillhet. Brende valgte da å se bort fra de politiske realiteter og la seg i stedet på den linje som byråkratene i departementets naturvernavdeling hadde lagt til rette. I stedet for å redegjøre for snuoperasjonen i synet på Bernkonvensjonen og problematisere følgene av den, gikk han forbi i taushet.

Følgen ble at han og hans etterfølgere i embetet har administrert en rovviltpolitikk som går langt ut over de forpliktelser Norge har etter Bernkonvensjonen. Og som gjør en gjennomføring av den dobbelte målsetning - både sau og rovdyr - illusorisk.

Dette vet nok den tidligere leder av rovviltnemnda i Nordland alt om. Jeg mistenker at hun har forsøkt å fremme bufeets sak ved å trekke opp grenser for beiteområdene  slik at det ligger til rette for omfattende skadefelling. Slik kreativitet ser ikke miljøbyråkrater på med milde øyne.

Jeg synes Siv Mossleth heller skal få med seg noen for å se på hva som egentlig skjedde den 16. februar 2001. Det kan være begynnelsen på en ny begynnelse. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags