Gå til sidens hovedinnhold

Bodø kunne ikke ha utviklet seg dersom ikke landbruksjord ble benyttet

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hans Trygve Holm gjør seg noen refleksjoner om Rønvikjordene; at de i en uke var befolket av 9000 speidere, og at jordene som bydel kunne ha huset en meget større befolkning på permanent basis – og hva det kunne ha betydd for byen.

Det er et faktum at Bodø ikke kunne ha utviklet seg dersom ikke landbruksjord ble benyttet; en meget stor del av Rønvikområdet var i sin tid jordbruksland. Da byen etter hvert sto i beit for areal til byvekst så man muligheten for å benytte Fylkeskommunens andel av Rønvikjordene (Bodin gård) til formålet. Det gikk ikke. Fylkeskommunen ville ikke regulere til byutvikling og fikk støtte av illsinte jordvernere og noen politiske mikropartier. I bystyret inngikk Senterpartiet avtale med Arbeiderpartiet om å frede jordene.

Det ble ikke bedre da Høyre og FRP overtok styringen. Fredningen var ikke absolutt – bit for bit kunne bebygges med offentlige byggverk og et enormt veisystem. Dette er i meget korte trekk den sørgelige historien om byvekst der vett og forstand trumfes av føleri og politisk spill.  Byspredningen går sin gang og innebærer bygging av en enormt kostbar infrastruktur – slik som motorveiprosjektet – og som byens innbyggere må betale for – lenge. Det er forunderlig at jord- og miljøvernere ikke lar høre fra seg når landbruksområder utenfor sentrum blir bebygget – og når byspredningen også medfører økt biltrafikk og utslipp av klimagasser.

Vi kunne fått en byutvikling på Rønvikjordene tilsvarende den som nå lanseres på flyplassområdet. Det er et uforståelig at en landbrukseiendom i byens sentrum skal opprettholdes mens det på landsbygden legges ned gårdsbruk i hopetall.    

Kommentarer til denne saken