Tanker om det å tro

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

SpaltistEn stor andel av de menneskene jeg møtt i mitt liv har et negativt forhold og syn på religion. Selv har jeg også vært en del kritisk til tanker, meninger og praktiseringer rundt ulike religioner, men den siste tiden har jeg fått en dypere forståelse for hva det egentlig vil si å være religiøs.

Mange mener det er tullete at det i det hele tatt skal finnes en allmektig skaper/skapere som bestemmer over jorden, mennesket og dets skjebne.

For eksempel i miljø som er knyttet til vitenskap er det svært få som er religiøse. Da er det lett å skulle le av dem som virkelig tror på hva religionen står for og forteller om ulike fenomener.

Selv er jeg ateist, og tror ikke på noen Gud. Likevel kan jeg forstå hvorfor andre velger det. Det skulle jeg ønske også andre forsto.

Så klart, er du vitenskapsmann og vet mye om verdens oppbygning og hvordan ulike ting fungerer, er det vanskelig å tro på at det finnes noen som bestemmer over alt og alle, og som en gang har skapt oss i den verden vi lever i, i dag.

Uenigheter vil uansett finne sted, og man vil aldri kunne klare å forene alle mennesker i hele verden om at verden er skapt, og styres på en enkelt måte.

Men likevel burde vi kunne klare å sette oss inn i hverandres posisjoner, og se ting fra ulike perspektiv.

Jeg tenker at det kan være behagelig å ha noe man tror på, med tanke på at de aller fleste religionene i verden har svar på noen av livets mysterier.

For eksempel hva som er meningen med livet, hva som skjer med oss etter døden og så videre.

Sånn sett synes jeg det nesten virker mer beroligende å være troende, for selv har jeg ingen svar på disse spørsmålene.

Uten at jeg går og tenker på mulige svar hver eneste dag, er det likevel alltid et vanskelig spørsmål i bakdelen av hodet som mest sannsynlig aldri kommer til å bli besvart.

Noe som kan være negativt med religion, sett i et litt større perspektiv, er at religion er mye av bakgrunnen for krig i verden.

Uenigheter mellom hva man skal tro, hvem som har rett til hva og hvem som er mer verdig. Tenk hvor lykkelig vi alle hadde vært, tenk for en lykkelig verdenssituasjon det hadde vært, dersom vi alle hadde akseptert at andres tro ikke er den samme som vår egen.

Selvfølgelig, det er mye annet som er grunn i krig, men religionskonflikter er en av dem.

Det dreier seg nesten ikke lengre om religionene heller, men om konflikten mellom menneskene.

Det er nesten som om de gjemmer seg bak det, og skylder egne handlinger på religionen. I ekstreme tilfeller. Poenget mitt er at verden, eller kanskje bare lokalsamfunnet, hadde blitt et mye bedre sted å leve, for alle, dersom vi bare hadde forstått og respektert hverandre.

La folk tro på det de vil, vi har fremdeles et behov større religionsforståelse- og frihet i hverdagen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags